Aage Wallin

Aage Wallin var ansatt som 1. fiolinist i Oslo-filharmonien fra 1942 til 1946. Wallin var født og oppvokst i Oslo, som sønn av skredderen Axel Olaus Wallin, opprinnelig svensk, og Nelly Wallin. Han var elev av Øivin Fjeldstad 1924–1936 og Bjarne Brustad 1942–1946, foruten av Jaroslav Vaněček og Leon Spierer. 

Wallin debuterte 23. februar 1934 i Universitetets aula, 19 år gammel, med Rolf Karlsen ved flygelet. På programmet stod blant annet César Francks sonate og Mozarts fiolinkonsert nr. 4. I Aftenposten skrev Reidar Mjøen at Wallin kunne «levere virtuost spill allerede» og at han var «overmåte musikalsk». Konklusjonen var: «En usedvanlig god debut.» Også publikum var begeistret, og dette førte til at Wallin umiddelbart holdt ytterligere en konsert, nærmere bestemt 3. mars i det store lokalet Calmeyergatens misjonshus. 

Wallin ble ansatt i Oslo-filharmonien i 1942. I mars 1943 var han solist med orkesteret i Mozarts fiolinkonsert nr. 4. Etter fire år i Oslo-filharmonien ble Wallin ansatt som 1. konsertmester i Kringkastingsorkestret ved etableringen i 1946. Her ble han i 32 år, til han gikk av med pensjon i 1978. Han ble et kjent navn gjennom samarbeidet med den populære dirigenten Øivind Bergh, blant annet i det ukentlige radioprogrammet Meloditimen og senere på fjernsyn. Han var også en rekke ganger solist med norske symfoniorkestre. 

I årene 1942–46 spilte han 2. fiolin i Den norske Strykekvartett, som ellers bestod av Alf Sjøen, Asbjørn Finess og Rolf Størseth. Senere spilte han i Den norske kammertrio med pianisten Johan Øian og cellisten Arne Novang. Han var dirigent for Fredrikstad byorkester 1967–1971. Wallin ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1974. 

Han var gift med pianistinnen og klaverpedagogen Anne-Lise Wallin.