Filharmonien beveger: Orkesteret og instrumentene

Her er det mye informasjon om orkesteret og instrumentene. Noe passer best til egenarbeid, noe passer best som gruppearbeid - du velger hva som passer best for din klasse.

Foto Fredrikke Wiheden

Innhold

  1. Om orkesteret
  2. Oppgaver

Orkesteret

Orkesteret som spiller på Filharmonien beveger heter Oslo Filharmoniske orkester, også kalt Oslo-filharmonien.

Hverdagen i orkesteret

Musikerne øver sammen hver dag fra kl. 10-14. Da er dirigenten også på plass, og alle er godt forberedt. Før man kommer på øvelsen må alle musikerne ha øvd mye på forhånd, hver for seg. Denne egenøvingen foregår på ettermiddag/kveld, eller kanskje i helgen.

Musikerne i orkesteret har som regel studert musikk lenge. I tillegg har de fleste øvd mye fra de var ganske små. Hvis vi sammenligner med idrettsutøvere: de har en tommelfingerregel som sier at de må trene minst 10.000 timer for å bli skikkelig god i sin idrett. Dette gjelder også for musikere.

Konsertene

Orkesteret spiller konserter nesten hver uke i Oslo Konserthus. Ingen uker er like, for vi spiller ikke den samme musikken flere uker på rad. Hver uke spilles forskjellige komponister og ulike verk. En orkestermusiker må derfor ukentlig lære seg ny musikk – gjennom hele året. Den største utfordringen for musikerne er kanskje at uansett hva slags form eller humør de er i, må de alltid være «på topp» når det er konsert. Det nytter ikke å utsette jobben til litt senere, for konserten er jo akkurat der og da, og 1400 mennesker sitter i konsertsalen og hører på.

Orkesteret ble stiftet i 1919 og er Norges største liveband! Det er ansatt 108 musikere i orkesteret. Vi holder til i Oslo Konserthus og spiller konsert nesten hver uke. Programmet er veldig variert og vi har flere ganger i året konserter for barn og unge, blant annet skolekonserter. Hvert år får over 7000 elever oppleve en skolekonsert.

Instrumentene i orkesteret

Strykeinstrumentene

Fiolin er det instrumentet det er flest av i orkesteret. Fiolinene er delt i 1. og 2. fiolin. Lengst frem blant fiolinene sitter konsertmesteren, som er dirigentens «nestkommanderende».

Bratsj ser ut som en fiolin, men den er større. Bratsjen har en mørkere tone enn fiolinen. Den lyseste strengen er borte, mens det derimot har tilkommet en mørkere.

Cello er det nest største strykeinstrumentet og spiller mørkere toner enn bratsjen. Cellister sitter på stol når de spiller, og støtter celloen mot gulvet med en metallstav som vi kaller pigg.

Kontrabassen er størst, og veier ca. 15 kilo. Kontrabassen lager mørkest toner av alle strykeinstrumentene. Kontrabassistene må sitte på høye stoler, eller stå, ettersom dette er et av orkesterets størst instrumenter. Også kontrabassen støttes mot gulvet med en pigg.

Strykeinstrumentene = Alle instrumentene hvor man stryker for å få lyd

Strykerne er den største gruppen av instrumenter i orkesteret. Jo større instrumentet er, jo dypere toner kan man spille. Instrumentene er alle laget av tre og er hule inni. De har fire strenger i ulik tykkelse som vibrerer når de strykes på med en bue. Hårene på buen er laget av hestehalehår. Hårene smøres med harpiks (størknet kvae) for at strengene skal få friksjon og vibrere ekstra godt.

Treblåsinstrumentene

Fløyten spiller lysest av alle treblåserne. Man blåser gjennom et lite hull på fløytens overside (omtrent som på en flaske). Fløyten er det mest lettbevegelige treblåseinstrumentet, og kan derfor spille utrolig raske noter.

Obo har et munnstykke som er laget av 2 stive rørblader fra en sivplante (likner litt på bambus). Rørbladene er snittet meget tynne, og bundet sammen. Når man holder dem mellom leppene og blåser, oppstår det en vibrasjon som lager lyden. Her kan du se en video der oboisten vår forklarer.

Klarinetten har en flis laget av bambus, som er festet til et munnstykke. Når man blåser i munnstykket oppstår vibrasjon som danner tonen. Den dype utgaven av klarinetten kalles bassklarinett.

Fagott er det største treblåseinstrumentet. Om vi folder ut fagotten blir den ca. 1,5 meter lang. Fagotten blåser også gjennom to rørblad, og den kan spille meget dypt.

Treblåsinstrumenter har kropp, munnstykke, flis eller rør som er lagt av tre. Fløyten har også tradisjonelt vært laget av tre.

Messinginstrumentene

Hornets rør er omtrent 5 meter langt. Røret er rullet sammen i sirkel bl.a for at det skal være mer praktisk å håndtere. Hornet har ventiler for å endre tonene. Det er praktisk å holde høyre hånd inni hornet når man spiller. Med hånden inni hornet kan de blant annet endre klangen.

Trompet er det minste av messinginstrumentene. Også trompeten har ventiler som brukes til å endre tonen.

Trombonen har ingen ventiler. I stedet har den en bøyle som skyves inn og ut for å endre lengden på røret, dvs skifte tone.

Tubaen i orkesteret legger alle merke til. Det er det største blåseinstrumentet, med den dypeste klangen. Det er bare 1 tubaist i orkesteret.

Messinginstrumentene er blant de kraftigste i orkesteret, og brukes ofte når musikken skal være sterk. Alle instrumentene i denne familien er laget av lange, bøyde messingrør. Jo lengre røret er, desto lengre vei blir luftstrømmen ført, - og man får dypere toner. Rørlengden kan derfor forandres hos det enkelte instrument bl.a. ved hjelp av ventiler. Når en ventil trykkes ned går luften gjennom andre deler av instrumentet, og ved å forandre luftstrømmens lengde, forandrer man tonehøyden.

Marimba og fire pauker

Slagverket

Denne instrumentgruppen er blant de største, men vi har plukket ut et lite utvalg. Alle instrumentene i denne gruppen settes i svingninger av å bli slått på, enten med en kølle, klubbe eller med hånden. Noen ganger rister man på instrumentet.

I denne gruppen finner du
Vibrafon, xylofon, marimba, klokkespill, pauker, trommer, triangel, gong, kastanjetter, maracas etc

Pauker og stortromme er de største. Vi bruker ofte flere pauker i ulik størrelse.

Harpen er et strengeinstrument som består av en ramme med strenger. Harpen har 47 strenger. I tillegg har den flere pedaler slik at harpisten kan endre tonehøyde på strengene med føttene. Orkesteret har én harpist og hun heter Birgitte.

Klaver / Flygel /Piano er et tangentinstrument. Når pianisten trykker på tangentene utløses et lite hammer-slag koblet til hver tangent. Hammeren er dekket med filt og slår mot strengene. Strengene vibrerer når de blir slått på og det er dette som produserer lyden. Orkesteret har én pianist og han heter Gonzalo.

Foto Bård Gundersen/gundersenogmeg

Oppgaver

Hva er vi?

Hvilke ord passer inn i setning 1-4 nedenfor?

  1. Jeg lager og skriver ned musikken. Hva er jeg?
  2. Vi er musikerne som sitter på scenen. Hva utgjør vi?
  3. Jeg leder orkesteret. Hva er jeg?
  4. Vi sitter i salen og hører på. Hva er vi?

Skriv inn riktig ord

Hvilke ord passer inn i setning 1-5 nedenfor?

øver/jobb/klapper/lager/noter

  1. Publikum ............................................ når konserten er ferdig.
  2. Å være musiker er en ............................................
  3. Musikerne ............................................hver dag.
  4. Komponisten ............................................musikken.
  5. Musikken er nedskrevet med ............................................

Spørsmål om instrumentene i orkesteret

(sett strek under riktig svar)

Fiolin

  1. Hvor mange strenger har en fiolin?
    4 5 6
  2. Hva er buehårene laget av?
    Menneskehår Hestehalehår Tynne plasttråder
  3. Fiolinen hører til gruppen av?
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Fløyte

  1. Fløyten kalles også en tverrfløyte. Fordi?
    Den holdes på tvers Den lager en sur og tverr lyd Den er blank
  2. Hva er tverrfløyten laget av?
    Tre Metall Glass
  3. Fløyten kalles likevel en treblåser, fordi i gamle dager
    Var fløyten laget av tre Spilte man i trærne Vokste fløytene på trær
  4. Fløyten hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Horn

  1. Hva er hornet laget av?
    Tre Messing Glass
  2. En som spiller horn kaller vi for en
    Hornist Horneser Hornperson
  3. Det er vanlig å plassere en hånd inni hornet når man spiller. Hvorfor?
    Man fryser på hånden Det ser bra ut For å holde hornet oppe, og for å forandre lyden
  4. Hvis du hadde strukket ut et horn, hvor mange meter hadde det blitt?
    Mellom 1-2 m Mellom 3-4 m Mellom 4-5m

Bratsj

  1. På hvilken måte er bratsjen annerledes enn fiolinen?
    Dypere lyd og større instrument Kan spille mye fortere Går ikke an å bruke bue
  2. Hvorfor lager bratsjen en annen lyd enn fiolinen?
    Den er større og har en dypere streng Den er ikke laget av tre Den har flere strenger
  3. Bratsjen hører til gruppen av?
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Klarinett

  1. Hvilken farge har klarinetten?
    Rød Svart Hvit
  2. Hva vibrerer på klarinettens munnstykke?
    Et rørblad av bambus Litt plast En metallbit
  3. Hva kalles en stor klarinett?
    Gigaklarinett Bassklarinett Kjempeklarinett
  4. Klarinetten hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Trompet

  1. Har trompeten ventiler?
    Ja Nei Bare i starten av øvelsen
  2. En som spiller trompet kaller vi for en:
    Trompaner Trompetroll Trompetist
  3. Trompeten hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere
  4. I hvilke sammenhenger er det vanlig å høre trompetfanfarer?
    Når du blir født I militæret På ballettoppvisninger

Cello

  1. Hvilken posisjon har musikeren når hen spiller på en cello
    Sitter på stol Står oppreist Celloen står av seg selv, så man kan velge.
  2. Hvorfor er det en pigg under celloen?
    Det er moderne Cellister liker å spidde ting Celloen står støtt når man spiller
  3. Celloen hører til gruppen av?
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Fagott

  1. Hva er fagotten laget av?
    Brunt tre gul gummi brun plast
  2. På grunn av sin lengde, kan fagotten spille
    Veldig rart Veldig dypt Veldig fort
  3. Fagotten hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Trombone

  1. Hva kalles den delen av trombonen som kan trekkes ut?
    Trekkstang Usving Sleide
  2. En som spiller trombone kaller vi for en
    Trombonist Trommel Tromboneser
  3. Trombonen hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Kontrabass

  1. Hva er det inne i en kontrabass?
    Bomull Luft Ekstra strenger
  2. Hvor mye veier en bass?
    ca. 4 kg ca. 10 kg ca. 15 kg
  3. Kontrabassen hører til gruppen av?
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Obo

  1. Oboen er laget av?
    Tre Messing Gull
  2. Man blåser gjennom to rørblader som er laget av
    Harpiks Bambus Tynt glass
  3. En som spiller obo kaller vi for en
    Oboneser Oboblåser Oboist
  4. Oboen hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Tuba

  1. Hva er tubaen laget av?
    Tre Messing Glass
  2. Hvor mange spiller tuba i orkesteret?
    1 2 3
  3. Tubaen hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere Strykere

Slagverk

  1. Hvor mange pauker bruker vi som regel i orkesteret?
    1 pauke | 4 pauker | 24 pauker
  2. Skarptrommen ble først brukt
    På teateret I kor I militæret
  3. Skarptrommen hører til gruppen av
    Slagverk Messingblåsere Treblåsere trykere
  4. Hvilken form har triangelet?
    Trekant Sirkel Firkant
  5. Til å slå på slagverk er det vanlig å bruke
    Tresleiver Køller Albuene

Harpe

  1. Noen av strengene er laget av naturmaterialet. Hvilket?
    Tarmene fra en sau Hestehalehår Sener fra gris
  2. Hvor mange strenger har en konsertharpe?
    53 | 47 | 35
  3. Hvor mange pedaler har en konsertharpe?
    7 | 5 | 9
  4. Hvor mange harpister er det i orkesteret til vanlig?
    2 | 3 | 1

Oppgaver etter konserten

  1. Husker du navnet på orkesteret som spilte?
  2. Hva heter bygningen der orkesteret spiller sine konserter?
  3. Hva var navnet til dirigenten?
  4. Hvilket instrument var det flest av i orkesteret?
  5. Hva var det største strykeinstrumentet i orkesteret?
  6. Hva var det største blåseinstrumentet i orkesteret?
  7. Hvor mange seter er det i konsertsalen?
  8. En fiolinist reiste seg opp før orkesteret begynte å spille. Hvorfor?