− Følte vi var med på noe stort

Forfatteren, professoren og aktivisten Elie Wiesel døde 2. juli i år, 87 år gammel. Han skrev en rekke bøker, blant annet om sine erfaringer fra konsentrasjonsleirene under annen verdenskrig, og mottok Nobels Fredspris i 1986 for sitt arbeid for menneskerettigheter.

Noen få år etter at han fikk fredsprisen, tok han initiativ til en konferanse i Oslo og ønsket seg at Oslo-Filharmonien skulle arrangere en konsert med fokus på fred. Resultatet, konserten "Hatets anatomi", fant sted i august 1990 og kan nå sees på NRKs nett-TV.

Se konserten: Hatets anatomi − Konsert

Arrangementet ble ikke bare en flott konsert, det ble også en storstilt mønstring av verdensstjerner: Filmstjernene Gregory Peck og Audrey Hepburn presenterte konserten, fløytisten James Galway og sopranen Frederica von Stade var blant solistene, og på talelisten stod blant andre den tsjekkiske presidenten Václav Havel og Elie Wiesel selv.

­− Et svært behagelig menneske

"Aldri før har vi vel på norsk jord opplevd en slik samling av kjente personligheter fra inn- og utland", sa NRKs Bjørn Hansen da han presenterte TV-overføringen av konserten.

− Han hadde en stor kontaktflate i Norge, hadde vært på konsert med oss før og kjente Oslo-Filharmonien som et godt orkester, forteller Trond Okkelmo, som var Oslo-Filharmoniens direktør da Wiesel tok kontakt.

− Elie Wiesels navn og virke gjorde det lett for ham, i samarbeid med pianisten Caroline Stoessinger, å sette sammen programmet og kontakte stjernenavnene om å stille opp på denne spesielle konserten. Noen av de internasjonalt svært kjente solistene, som Frederica von Stade og James Galway, hadde gjestet Oslo-Filharmonien tidligere, og Simon Estes var allerede engasjert til Verdis rekviem samme sesong.

Okkelmo har bare gode minner fra samarbeidet med Wiesel om arrangementet:

­− Han var et svært behagelig menneske og en drøm å samarbeide med. Vi hadde selvsagt en enorm respekt for ham, og når han gikk inn i et rom, eide han det med det samme.

Sikkerheten var på topp

Med fremtredende politikere som Václav Havel og Frankrikes president François Mitterrand i salen, var det mer enn musikk som måtte forberedes:

− Sikkerhetsforanstaltningene var på topp i Oslo Konserthus, det var for eksempel sikkerhetsvakter til stede under mottagelsen som ble holdt i Konserthusets Lille sal. I tillegg til at Václav talte, hadde han brakt med seg et fremragende pikekor fra hjemlandet. Og lederen av studentdemonstrasjonen på Den himmelske freds plass i Beijing grep publikum på konserten med sin tale.

Selve arrangementet husker han som knirkefritt gjennomført:

­− Alle visste hva de skulle gjøre, det var typisk Oslo-Filharmonien; alt var stille, rolig og profesjonelt og ingen gjorde noe vesen av alle kjendisene. Men det var så klart stas å ha dem her! Et sterkt øyeblikk for meg var da Gregory Peck resiterte Lincolns Gettysburg-tale, til musikk av Aaron Copland. Når man ser opptaket fra denne konserten på nytt, slår det meg ellers at dens budskap dessverre er like aktuelt nå som den gang, avslutter Trond Okkelmo.