Vil gi publikum håp og trøst med nytt orkesterverk

– Det vil gi meg stor glede om publikum sitter igjen med en følelse av håp og trøst etter å ha hørt dette verket, sier komponist Sauli Zinovjev (31) om bestillingsverket Wiegenlied.

Skrevet av Liv-Randi Holann

Onsdag blir verket urfremført av Oslo-Filharmonien under orkesterets sesongåpning i Oslo Konserthus. Tittelen Wiegenlied (Vuggesang) er lånt fra Johanns Brahms` berømte sang fra 1868. Brahms` vuggesang har blitt mye brukt i spilledåser for barn, og det er nettopp musikk fra spilledåser som avslutter stykket.

Komponisten forteller at han ønsket å skape en musikalsk reise med kraftig stigning mot et varmt, melodisk og trøstende klimaks.

– Brahms` ikoniske sang er noe alle kjenner igjen. Man forstår intuitivt at dette handler om at noen blir vugget i søvn, som en stor klem. Tidligere har jeg komponert stykker som er mye mørkere. Denne gangen ønsket jeg å formidle håp, og skape noe som kan fungere som et pusterom i hverdagen, sier Zinovjev.

Startet i rockeband

Verket er i utgangspunktet ikke direkte inspirert av koronasituasjonen vi befinner oss i, men komponisten tror likevel det har preget stykket.

– Vi står alle i en usikker situasjon, vi vet ikke akkurat hva som skal skje, kanskje blir det da ekstra viktig med et stykke som dette.

Finnen har det siste tiåret markert seg som en orkesterkomponist av internasjonalt format, men den musikalske karrieren startet som gitarist i et rockeband.

– Da jeg spilte gitar skrev jeg også litt musikk, men det var først som 15-åring, da jeg oppdaget musikk av komponisten Franz Liszt, at jeg virkelig fikk øynene opp for klassisk musikk, forteller han.

– Viktig at musikken har retning

Senere studerte han komposisjon ved Sibelius-akademiet og har skrevet bestillingsverk for orkestre som Sveriges Radios Symfoniorkester, Orchestra de Chambre de Lausanne, samt finske orkestre i samarbeid med blant annet Klaus Mäkelä.

– Når jeg komponerer føler jeg meg som en superhelt, nesten som en gud, jeg kan bestemme alt, det er ingen grenser. Likevel synes jeg det er viktig at musikken min har retning, et mål. Og denne gangen ville jeg at lytteren skulle sitte igjen med en følelse av å bli trøstet i et mors fang.