Syv grunner til å lytte til Eivind Buenes musikk

Eivind Buene er en av Norges mest allsidige kunstnere, og har blant annet skrevet tre romaner. Til Blue Mountain skrev han både tekst og musikk selv. Her kan du lese hva noen av Norges mest suksessrike musikere og andre kunstnere liker i hans musikk.

Les mer om konserten: Mahler og Buene

(Alle sitater er direkte gjengitt fra epost.)

1) − Det er så mye som snakker rett til levra

Multiinstrumentalist og komponist Jarle Bernhoft har slått gjennom internasjonalt de siste årene, og ble i 2014 Grammy-nominert i R&B-kategorien. Han ser fellestrekk mellom Buenes musikk og den beste popmusikken:

"Det slår meg ofte med Eivinds musikk at den er så umiddelbar. Det er plenty med elementer å henge de små grå på, men en trenger ikke gå gjennom et intellektuelt nåløye for å oppleve musikken. Det er så mye som snakker rett til levra; litt som fantastisk popmusikk kan gjøre."

2) − Det er en deilig emosjonell svingom

Bernhoft fortsetter:

"Nå har jeg det ofte sånn med samtidsmusikk at jeg godt kan nyte det uten nødvendigvis å 'forstå det', men jeg har faktisk ikke hørt noe Eivind har laga som ikke har grepet meg. Plutselig kommer det en rytmisk dings som klistrer meg til veggen rett etter en klarinettklang som er smellvakker og samtidig (for meg) helt uhørt. Sånne ting kommer gjerne på løpende bånd hos Eivind Buene. Det er en deilig emosjonell svingom!"

3) − Han leker lytteren inn i verket

Skuespiller Andrea Bræin Hovig var med på å urfremføre Blue Mountain under Ultimafestivalen i 2014. Hun innehar samme rolle under ukas fremførelse med Oslo-Filharmonien:

"Det er intet mindre enn en fryd å arbeide med Blue Mountain. Jeg opplever verket både varmt og humoristisk. Eivind Buene blir aldri pretensiøs. Tvert imot leker han lytteren inn i verket på en slik måte at vi ønsker å være i det lenge."

4) − Den er fascinerende, irriterende og øreåpnende

Monica Isakstuen slo gjennom som forfatter og vant Brageprisen i 2016 med romanen Vær snill med dyrene. Hun setter pris på motstanden i Buenes musikk:

"Jeg liker at jeg ikke umiddelbart liker musikken til Eivind Buene. Den er kompleks, innfallsrik, vibrerende, fascinerende, irriterende, utforskende og på så mange andre måter øreåpnende. Det kan synes som om både instrumentenes iboende egenskaper og vår oppfatning av hva musikk kan være skal tøyes til det ytterste. Samtidig finnes disse partiene med sjeldent ømme harmonier, hvor det dekonstruerte og ukjente blir gjenkjennelig, hvor det alarmerende og brå faller til ro."

5) − Jeg digget det og tenkte: mer, mer, mer

Sist høst fikk Isakstuen anledning til å bli ekstra godt kjent med et av Buenes verk:

"Høsten 2016 var jeg så heldig å bli utsatt for et av Buenes bestillingsverk, neoN Notebook, sammen med syttifem fjortenåringer som skulle skrive tekster ut fra en type musikk de (fleste) møtte for første gang. For å stjele ordene til en av dem: 'Først skjønte jeg ingenting. Så skjønte jeg kanskje litt mer, og til slutt satt jeg der og digget det og bare tenkte: mer, mer, mer.' "

6) − Han setter musikken inn i en historisk kontekst

Anders Danielsen Lie er prisbelønt skuespiller og lege, forfatter og musiker. Han legger vekt på refleksjonsnivået i Eivind Buenes kunst:

"Det jeg setter mest pris på med Eivind som komponist er hans dype interesse for både klang og form, hvordan han problematiserer og reflekterer over komponistens rolle i dag, og hvordan han aktivt setter musikken inn i en historisk kontekst og tradisjon."

7) Den legger til rette for nye og uventede forbindelser

Lars Petter Hagen er komponist, avtroppende direktør i Ultimafestivalen og prosjektleder for Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum. Han beskriver følgende opplevelse med Buenes musikk:

"Musikk kan tilrettelegge for nye og uventede forbindelser, bevege seg mellom det ubevisste og bevisste. For ikke lenge siden gikk jeg og lyttet til Eivinds musikk gjennom Central Park på vei til Det Jødiske Museet i New York, hvor jeg skulle se en utstilling med samtidskunst relatert til Walter Benjamins ”Passagenwerk”. Ved inngangen til utstillingen sto det: ”In the fields with which we are concerned, knowledge comes only in lightening flashes. The text is the long roll of thunder that follows”. Det gav mening for meg, idet minste."

Her kan du høre Eivind Buenes Blue Mountain: