Reisebrev fra Spania-turnéen

Året har åpnet med en rekke store begivenheter. I slutten av januar dro Oslo-Filharmonien på den første av fire internasjonale turneer i dette som er orkestrets 100. år. 

Spania er et fantastisk land å turnere i. Et entusiastisk publikum, mange fantastiske konsertsaler, god mat og god infrastruktur. Vi har spilt i konsertseriene til Ibermusica med tidligere sjefdirigenter som Mariss Jansons og André Previn. Denne gangen hadde vi med vår sjefdirigent Vasily Petrenko og pianosolist Simon Trpceski − til Barcelona, Madrid (to konserter) og Zaragoza. 

En intim sal med plass til 2000

Barcelonas sal er usedvanlig vakker. Arkitekturen er en elegant, lett parfymert Art nouveau-stil, med sterk spansk touch. Overalt henger plakater som viser hvilke storheter som har spilt her. Casals, Rubinstein, Cortot, Richard Strauss osv. Det oppleves som en intim sal, samtidig har den en kapasitet på nesten 2000 mennesker. 

Etter den første konserten i Madrid på onsdag fikk jeg spise en sen middag med selveste Alfonso på 87 år som stiftet Ibermusica som fortsatt driver de største konsertseriene bl.a i Madrid − nå på 49. sesongen. Han jobber ikke lenger aktivt i firmaet, men han deler rikelig av sine historier om de største musikerne på 1900-tallet. Han kjenner og kjente dem alle og er selv en legende − ikke bare i spansk musikkliv.

Simon Trpceski er sannelig imponerende. Å spille Brahms 2. klaverkonsert på tirsdag, onsdag og fredag, og Brahms 1. klaverkonsert på torsdag er en maraton i seg selv − begge Brahms-konsertene er mastodonter. 

Orkestret hadde også med det verket vi spilte på sesongåpningen dette året og også for to uker siden i konserthuset: Scheherazade av Rimsky Korsakov. Dette viser ikke minst alle de flotte enkeltmusikerne vi har i orkestret på en usedvanlig veldig fin måte. Og det er uten tvil et viktig og svært godt repertoar for Vasily Petrenko. 

En konsertsal i verdensklasse

Madrid er en mer moderne sal − et litt enkelt foajeområde, men en fabelaktig konsertsal. Brahms 2. pianokonsert og Sibelius 5. symfoni stod på programmet den første kvelden. Brahms 1. og Scheherazade den andre − da også med tv-opptak for spansk tv. Billettprisene er høye og det er en prestisjefylt serie med et stort publikum. Bare i Madrid hadde over 4000 publikummere kjøpt billetter til våre to konserter. 

Vi hadde flere internasjonale gjester tilstede, og vi fikk mye PR i forbindelse med konsertene − og god Norgesreklame. Slike turneer innebærer sene konserter, sene mottagelser og tidlige morgener. Jeg er glad for at vi ikke ble invitert til å spille i de abonnementsseriene som har konsertstart kl. 22.30 … 

Siste konsert i Zaragoza var spesiell. Den salen omtales som en av verdens beste konsertsaler. Noen regner den som den aller beste. Klangen av Oslo-Filharmonien oppleves helt annerledes i en virkelig god konsertsal. Det er det flere av vennene våre som vet. Og det er unektelig veldig gøy å treffe en gjeng fra Oslo som alene har reist ned til Spania for å høre, følge og heie på oss. Dét inspirerer!