For et sted! For en stemning!
"Dette ble en av de største kveldene jeg har vært med på i min tid som leder for Oslo-Filharmonien", skriver Ingrid Røynesdal om konserten i Elbphilharmonie i sitt reisebrev fra orkesterets Europa-turné.
Oslo-Filharmoniens konsert i Hamburgs nye konserthus Elbphilharmonie er en del av orkesterets Europa-turné. (Foto: Fred-Olav Vatne/Oslo-Filharmonien)
Oslo-Filharmoniens store 100-årsjubileumsturné er i gang. Søndag åpnet vi i den store salen i Køln. Som publikummer sitter man tett på, og briljansen i rommet får orkestret vårt til å glitre.
Åpningsverket, Arne Nordheims fine "Canzona", gir Griegs klaverkonsert en ekstra friskhet. Grieg ble spilt på orkestrets aller første konsert for 100 år siden, noe som gjorde det naturlig å ta den med på akkurat denne turneen. At fantastiske Leif Ove Andsnes er solist på alle turneens åtte konserter er stort. Hans posisjon i internasjonalt musikkliv er enestående. Og når han har kvittert ut ekstranummeret, etterlater han følelsen av at dette egentlig ikke kan gjøres bedre.
Rachmaninovs andre symfoni har vært en av sjefdirigent Vasily Petrenko og orkestrets kunstneriske signaturverk. Det får frem kvaliteter i orkestret som det er umulig ikke å la seg henføre av: "Da sprangen die fiesen Trolle aus der Halle des Bergkønigs dem begeisterten Publikum geradewegs in den Nacken − und rissen es danach von den Sitzen,“ skrev Kølner Stadt-Anzeiger begeistret i sin anmeldelse.
Mandag stod den legendariske salen Concertgebouw i Amsterdam for tur. Det er en av verdens fineste saler og har historisk sus i veggene. Hovedverket etter pause var her Sjostakovitsj' 10. symfoni. Musikken har en intensitet og et driv som nesten fikk taket til å løfte seg. Amsterdams presse har historisk visstnok vært litt kritiske til Oslo-Filharmoniens konserter i dette huset. Denne gang løftet de tommelen opp.
Ulike orkestre har ulike kvaliteter. Mange snakker om Oslo-Filharmoniens klang. Den er levende. Den er varm − og den er så vidunderlig engasjerende. Og så har vi briljante solo-prestasjoner i hele dette orkestret som virkelig får lytterne til å holde pusten … Jeg klyper meg i armen hver kveld.
"En stor orkesterbegivenhet"
Onsdag kveld stod Wien for tur. Hele byen syder av klassisk musikk. Konserthuset er vakkert og vitalt − med hele 900 konserter i året, i tillegg til at de også programmerer den store sommerfestivalen utendørs i Grafenegg. Huset har et kritisk, stort og kyndig publikum. Mottagelsen var god og det var ikke minst imponerende at alle musikerne, samt solist Leif Ove Andsnes og dirigent Vasily, klarte å levere nok en fantastisk konsert, etter så mange konserter på rad. Det er intenst å skulle løfte store prestasjoner hver kveld, i nye lokaler, gjerne etter mange timers reise.
Men med all mulig kjærlighet til Wien og en sal vi kjenner nokså godt: Tirsdag var dagen for Hamburg og orkestrets debut i det spektakulære, skulpturelle og mye omtalte huset, Elbphilharmonie. Huset som har endret hele Hamburg, og der det har vært vanskelig, selv for oss, å få kjøpt noen av de 2100 billettene til vår egen konsert. Dette ble en av de største kveldene jeg har vært med på i min tid som leder for Oslo-Filharmonien. For et sted! For en stemning! Og for noen musikere!
Det er fint å få kritikker fra andre byer som nettopp kan sette vårt orkesters prestasjoner inn i en større sammenheng. I Elbphilharmonie hører kritikerne "alle" de fremste klassiske musikerne og orkestrene i verden − nær sagt hele tiden. Når selveste Die Welt da skriver om vår konsert: "En stor orkesterbegivenhet", og avslutter anmeldelsen med "Vær så snill, kom snart tilbake", så må det være lov å være stolt. Dette var stort.