Minneord om André Previn

En av verdens fremste musikere i det 20. århundre, André Previn, døde 28. februar, 89 år gammel. Hans liv ble å skape og fremføre musikk i flere sjangre − som jazzpianist, som klassisk pianist, som komponist og arrangør i Hollywood, og som komponist av kunstmusikk. Men ikke minst som orkesterdirigent. I London Symphony Orchestra er han legendarisk.

Mot slutten av sin aktive karriere var han sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester. I flere år på nittitallet prøvde man å få ham hit som gjestedirigent, og da man endelig lyktes, måtte han melde forfall på grunn av hjerteproblemer. Han var blitt begeistret for Oslo Filharmoniske Orkester etter å ha hørt orkestrets og Mariss Jansons innspilling av Mahlers 2. Symfoni. 

Etter Mariss Jansons' fratreden i 2002, var flere dirigenter ønsket som ny sjefdirigent. Ingen tenkte på Previn. Han var liksom et nummer for stor. Men da han endelig gjestet orkestret med Mahlers symfoni nr. 4, ble det for garvede musikere noe av det største de hadde vært med på. Kritikerne var overbegeistret. Previn kvitterte sitt besøk med ønske om et nærmere forhold til orkesteret. Hvor nært, ble han spurt. Hvorfor ikke som sjefdirigent, var svaret. 

Det viste seg imidlertid fort at Previns helse skrantet. Det preget nok hans tid i Oslo. Men han turnerte med orkestret til BBC Proms i Royal Albert Hall, til Carnegie Hall i New York og til Lucerne-festivalen og til Musikverein i Wien. NRK var opptatt av at han og fiolinisten Anne Sophie Mutter fikk negativ kritikk i London etter fremførelsen av hans fiolinkonsert. Norske media fikk ikke med seg at orkestret og Previn andre steder ble møtt med gode kritikker og publikumsovasjoner.

Norske kritikere var blandet i sin oppfatning av Previns virke i Oslo. Men blant orkestrets musikere hersket ingen tvil om Previns store musikalitet. Symptomatisk var det at da orkestret og Previn fremførte Ravels Daphnis & Chloé i Carnegie Hall, mente musikere fra Metropolitan Orchestra at det var en av de fineste fremførelsene de hadde hørt.

Previn ble valgt, delvis fordi man vurderte at det ville være sunt for orkestret å få en dirigent som ga musikerne frihet til å stole på seg selv. Det gjorde en stund at noen − også kritikere −syntes orkestret ble noe svekket. Men for orkestret var det oppdragende og utviklende. Og mange av musikerne har uttrykt sin glede over å ha kunnet spille under hans taktstokk. Previn var kunnskapsrik på langt flere kunstfelt enn bare musikk, og et reflektert og vennlig menneske. Oslo Filharmoniske Orkester kan med rette rose seg av, og takke for, at en av verdens fremste musikere ønsket å tilbringe noen år sammen med dem.

Trond Okkelmo

Tidligere direktør i Oslo-Filharmonien 

(Nekrologen stod på trykk i Aftenposten 11. mars 2019.)