​Langt fra ”lost in translation”

Hong Kong Arts Festival er en stor begivenhet som går over fem uker. Byen er tapetsert med skilt og plakater, i en by-estetikk som nok i våre øyne oppleves som litt kaotisk. Men de mange annonsene og bildene av nettopp Oslo Philharmonic Orchestra, over mange uker, er uansett enestående reklame for hjembyen vår og for norsk kulturliv.

Rachmaninovs symfoni nr. 2 er nærmest blitt som et signaturverk å regne for vårt orkester og sjefdirigent Vasily Petrenko. Vi har spilt det i Oslo Konserthus flere ganger, og det har vært et verk som har tydeliggjort oss internasjonalt. Å ha med selveste Truls Mørk som cellosolist, gir også alltid noe ekstra. Eller for å si det med noen av musikerne i orkestret: Han er en av de få som vil bli stående – i historien. Denne gang spiller vi Elgar og Sjostakovitsj med ham.

Sibelius musikk har også i mange år vært et viktig repertoar for orkestret. Og nettopp det at vi tar med oss skandinavisk musikk settes ekstra pris på her borte: Både Geirr Tveitt (Hardingtonar) og Edvard Grieg er med, i tillegg til Sibelius 2. symfoni.

Landene her borte er på en måte ”yngre nasjoner” når det kommer til klassisk musikk. Men desto mer vitale. ”Her i Asia er det de unge som går aller mest på klassiske konserter”, fortalte en av arrangørene. Og det å høre Griegs musikk over høytalerne idet vi ankom det enorme hotellet i Taipei i går kveld, var unektelig spesielt.

Etter to konserter for til sammen nesten 4000 mennesker, og bokstavelig talt en hylende begeistring, er to konserter i Taipei neste stopp. Nærmere 20 journalister stod klare på pressekonferansen vår i går rett etter ankomsten i Taiwan.

Mens andre bedrifter lager egne fagdager og ”kick offs” som de selv må besørge, kan et orkester gjennom turneer drive fantastisk lagbygging, på et faglig høyt nivå, nær sagt helt av seg selv. Og det å spille kveld etter kveld for nye publikummere, for sentrale aktører i den internasjonale bransjen og i saler som muliggjør store opplevelser, er også veldig viktig for vårt internasjonale omdømme.

Orkestret vårt er en fin gjeng å dra på tur med. Noen av musikerne spenner på seg joggeskoa i det sekundet de har pakket ut, på leting etter en ny, lokal fjelltopp å bestige før første prøve. Andre har reservert plasser på kulinariske restauranter – lang tid før ankomst, for å kunne samles over gode måltider mellom og etter konsertene. Men vi har ikke et apparat tilsvarende det toppidrettsutøverne har. Et orkester er en sårbar materie: Hver konsertkveld er vi helt avhengige av mange enkeltmenneskers topprestasjoner. Og det er nettopp derfor det er så spennende - og inspirerende å få lov til å oppleve hvordan orkestret leverer så profesjonelt og genuint, kveld etter kveld. God helg fra Taipei!

Hør Grieg og Tveitt i Oslo: Tveitt, Halvorsen og Grieg