Kordirigent Øystein Fevang om fortiden, høydepunktene og fremtiden

Øystein Fevang er norsk dirigent, sanger og musiker. Han ble viralkjendis i høsten 2019 da han ledet allsang av Queens «Bohemian Rhapsody» på Rud videregående skole. Og han har vært dirigent for Oslo Filharmoniske Kor i over 16 år.

Da han overtok som korets dirigent etter Tore Erik Mohn i 2006 hadde han jobbet med koret Ensemble 96 i ti år. Det ensemblet sprang ut av asken fra Filharmoniens Kammerkor, som ble lagt ned i 1996.

– Det var en ganske annerledes jobb enn det jeg gjør nå. Det var masse ny musikk, masse a capella, og jeg dirigerte alle konsertene selv, forteller Fevang.

Og det er kanskje et av de vanligste spørsmålene som Fevang blir stilt, nemlig om det ikke er kjedelig å ikke få dirigert konsertene selv.

– Jeg ble spurt av programleder i NRK, Arild Erikstad, om det ikke er litt surt å gi fra seg Oslo Filharmoniske Kor til orkesterets dirigent under selve konserten, etter å ha gjort hele innstuderingsjobben. Men jeg tenker ikke på det sånn, slår han fast.

Sammenligner seg med en fotballtrener

Fevang sammenligner seg mer med en fotballtrener, som gjør alt forarbeidet, men når kampen er i gang, så er det spillerne som må gjøre jobben selv.

– Hvis jeg skulle la meg frustrere over det kunne jeg ikke hatt jobben, og ville i alle fall ikke vært her i 16 år.

Til tross for at han alltid må gi fra seg koret til orkesterets dirigent på konsertkvelden, har Fevang dirigert en rekke konserter med OFK.

– Det er helt klart at vår hovedjobb er å synge de store kor- og orkesterverkene sammen med Oslo-filharmonien. Men av og til finnes det tid til å gjøre noe annet, som også er nødvendig for utviklingen av koret. Så jeg har dirigert mange a capella-konserter, sier han.

OFK fikk varm velkomst i Litauen

Og det har blitt mange forskjellige konserter også uten Oslo-filharmonien. Koret har sunget i Nidarosdomen i Trondheim, på Lillehammer og flere konserter i Vestfold. Det har også blitt mini-turneer i en rekke land, som Ungarn, England, Russland, Polen og Finland. Sist var den store jubileumsturen til Litauen, der OFK sang sammen med Litauens Nasjonale symfoniorkester.

– Det var en veldig fin, men også en annerledes opplevelse enn å synge med Oslo-filharmonien i Oslo Konserthus. Orkesteret, salen og scenen er mindre, men konsertsalen var veldig vakker, og akustikken der var fantastisk, forteller Fevang.

På prøven satt han i salen som vanlig, og kunne høre to korsangere som hvisket til hverandre. Det er ikke vanlig kost i Oslo Konserthus.

– Det var en totalt annen verden. Det er ingen hemmelighet at Oslo Konserthus er utfordrende for koret.

Turer som den til Litauen er viktig for å holde på sangerne i Oslo Filharmoniske Kor. Det er utelukkende amatører som synger i koret, og man får først og fremst store musikalske opplevelser og applaus som lønn for arbeidet.

– Så turer som dette er viktig for at de blir lenger, og en av mine viktigste jobber er å motivere korsangere til å fortsette i koret, forklarer han.

Veien inn i Oslo Filharmoniske Kor

Introduksjonen til koret var via hans dirigentlærer på Norges musikkhøgskole, Stefan Sköld. Sköld var OFK sin dirigent fra 1990 til 1997, og under han passerte antall sangere 100, og a capella ble introdusert som intonasjonstrening.

– Som min lærer var det en link mellom meg og Stefan. I tillegg kjente jeg til koret fordi jeg måtte hoppe inn for min forgjenger, Tore Erik Moen, da han ble sykemeldt før innstuderingen av Mahlers 8. symfoni. Det var jo en ansettelsesprosess, men det var en jobb jeg hadde veldig lyst på, forteller han.

Av hva som har vært gøy i årene etter, trekker han frem det å få jobbe med de store verkene, og å møte dyktige norske og internasjonale dirigenter.

– Det å se hvordan de jobber, jobbe sammen med dem, samarbeide, og være med i den prosessen, og være med i det store apparatet som det filharmonien er, for å gjøre de store verkene, det er gøy, sier Fevang.

Høydepunktene i dirigentkarrieren

På spørsmål om hvilke høydepunkter han vil trekke frem fra en 16 år lang dirigentkarriere, er ikke utenlandsturene det første som slår han. Men Mahlers åttende, som ble starten på det lange forholdet til OFK, er noe av det som står tydeligst igjen for Fevang.

– Altså, Mahlers 8. symfoni er alltid en enorm opplevelse. Da den tidligere sjefdirigenten, Jukka-Pekka Saraste, på sitt egne og fantastiske vis styrer det gigantiske apparatet gjennom Mahlers åttende, og du ser hele det dype finske lynnet i mannen som står fremst på scenen, skaper han uttrykk som vanskelig kan beskrives med ord. Når du da sitter i salen og blir grepet helt innerst i sjelen, så følelsene nesten revner på slutten, og det er mitt kor, da er det er virkelig fantastisk.

Filharmoniske Selskabs Kor, som senere skiftet navn til Oslo Filharmoniske kor, ble stiftet 1921, og har vært en del av filharmonien i nå 100 år. Men hva betyr egentlig OFK for Oslo-filharmonien?

– Jeg mener jo selvsagt at koret er en utrolig viktig del av filharmonien. Det sier jo nesten seg selv, med tanke på hvor mye repertoar som inkluderer kor. Og det er en viktig del av musikkhistorien å også gjøre de store verkene, sier Fevang.

– Det viser seg også gang på gang at verkene som inkluderer kor har godt besøk - publikum liker det. Og i et større perspektiv er det for eksempel helt utenkelig å ha seks julekonserter uten kor. Og det er på mange måter fint at mange gode, dyktige og kompetente amatører får være en del av filharmonien.

Ønske om et kor som også består av profesjonelle sangere

På spørsmål om hvordan han kunne tenke seg fremtiden, har han ett klart ønske.

– Jeg håper at det åpner seg opp muligheter for å ha en kombinasjon med noen profesjonelle sangere ansatt i små stillinger, sammen med de flotte amatørsangerne vi har i dag. Det er utopi å tro at man kan ha et kor av denne størrelsen som kun består av profesjonelle sangere, men det bør være rom for noen profesjonelle sangere.

Og når Øystein Fevang, 20 år etter han har gitt fra seg dirigentpinnen til en annen, igjen returnerer for å se Oslo Filharmoniske Kor og Oslo-filharmonien, er han klar på hva slags opplevelse han ønsker seg.

– Da vil det være fantastisk å høre Oslo-filharmonien i et nytt konserthus, fortsatt med en dirigent i verdenstoppen, og med et kor i beste velgående, som i tillegg har profesjonelle sangere ispedd i koret.