En guide til John Williams’ filmmusikk

Sommeren 2023 blir det etter alt å dømme premiere på den femte filmen om Indiana Jones. Musikken er nykomponert av John Williams, som har skrevet musikken til alle filmene i serien siden Raiders of the Lost Ark i 1981. Ved premieren vil Williams være 91 år, og han sier dette trolig blir hans siste film – nå vil han fokusere på musikk for konsertsalen!

John Williams’ merittliste er unik, enten en ramser opp priser eller filmer. Han har mottatt 25 Grammy-priser og fem Oscar-priser. Det har blitt 52 Oscar-nominasjoner, bare Walt Disney har flere. Williams er kredidert som komponist på over 100 filmer, blant dem noen av filmhistoriens største suksesser, og til en rekke TV-serier.

Når Oslo-Filharmonien spiller filmmusikk i Oslo Konserthus 19., 20. og 22. oktober, blir John Williams representert med musikk frå åtte filmer – deriblant Star Wars, Schindlers liste og E.T. I denne artikkelen kan du lese om Williams’ vei til å bli filmhistoriens mest suksessrike komponist og høre musikk fra kjente og mindre kjente Williams-filmer.

Les mer og kjøp billetter: Filmmusikk fra øverste hylle

En eneste stor jam session

John Towner Williams ble født i Queens, New York i 1932. Faren John “Johnny” Williams var trommeslager og perkusjonist og jobbet i radioselskapet CBS med orkester og ulike band. Sønnen fikk ofte være med i studio. På 1940-tallet jobbet han i radioprogrammet Your Hit Parade, og da programmet flyttet til Los Angeles, flyttet familien Williams også.

I Los Angeles fikk Johnny mange oppdrag hos orkestrene i Hollywood, særlig hos Columbia Pictures. Familien Williams’ hjem på denne tiden har blitt beskrevet som “en eneste stor jam session” – alle Johnnys venner var komponister og musikere og kom ofte innom for å spille og snakke om musikk. Da deltok gjerne John jr. på piano.

Som gutt skrev John Williams mye musikk, og han studerte ivrig bøkene om orkestrering han fant hjemme. Men han hadde ingen planer om å bli komponist. Drømmen var å bli klassisk konsertpianist – “å spille Rachmaninoff med New York-filharmonien”. I tillegg lærte han seg å spille både trompet, trombone, fagott, klarinett og cello.

Fra militæret til filmbransjen

I 1951 gikk John Williams inn i Luftforsvaret, der han de neste årene brukte mye av tiden som musiker og dirigent i et militærkorps. Etter avsluttet tjeneste ble han i 1955 tatt opp som pianostudent ved den prestisjetunge Juilliard-skolen i New York. Konkurransen var hard, og han bestemte seg for å bli komponist i stedet. Året etter var han tilbake i Hollywood, der han fikk jobb som pianist i Columbia Pictures.

Hør John Williams spille piano i musikken til Peter Gunn (1958)

De neste årene spilte han i en rekke filmer, og ved siden av pianistjobben rakk han å spille inn flere plater med egne band og ta oppdrag som arrangør og dirigent. Snart fikk han også anledning til å orkestrere filmmusikk. Orkestrering var et stadig behov i Hollywoods musikkindustri på denne tiden – komponistene jobbet mot knallharde tidsfrister og hadde sjelden tid til å orkestrere musikken sin selv.

Hør et av John Williams’ første album: World on a String (1958)

Musikkfabrikken

I 1958 inngikk Williams en syvårskontrakt med musikkavdelingen i Revue Television Studios. Der jobbet han med musikken til en rekke TV-serier. På det mest intense måtte han skrive musikk til 39 timelange episoder i året. En typisk arbeidsuke måtte han komponere 20-25 minutter med musikk, skrive ut noter og spille den inn i studio.

TV-selskapet produserte alt fra komedier til spenningsserier og western. Williams måtte skrive for hele spekteret, med korte frister. “For meg var dette en fantastisk mulighet til å lære,” uttalte Williams siden om denne perioden. “Det jeg skrev var kanskje ikke godt (...) Men poenget var å få det gjort, og jeg fikk det gjort.”

På denne tiden ble han kjent med noen av legendene i Hollywoods musikkmiljø. Den største stjernen var Bernard Herrmann, som slo gjennom med Citizen Kane i 1941 og siden skrev musikken til de fleste av Alfred Hitchcocks filmer. Herrmann satte stor pris på faren Johnny da han dirigerte CBS-orkesteret, og ble nå en nær venn av sønnen.

Komedier og katastrofefilmer – How to Steal a Million

Den første spillefilmen John Williams skrev musikken til, var Daddy-O fra 1958. På 1960-tallet kom filmene tett, og de fleste var komedier, som How to Steal a Million (1966) og A Guide for the Married Man (1967). På 1970-tallet erobret han en ny sjanger – katastrofefilmen. Med filmer som The Poseidon Adventure (1972) og Earthquake (1974) ble han et naturlig førstevalg som komponist for slike filmer.

Hør musikken til How to Steal a Million

Noe av det som gjorde Williams ettertraktet var at han hadde et stort register og kunne skrive musikk til ulike visuelle og kulturelle uttrykk. Til den tyskproduserte barnefilmen Heidi (1968) skrev han musikk à la Richard Strauss’ En alpesymfoni. I Jane Eyre (1970) bygde han på britisk klassisk musikk. Og i westernfilmen The Cowboys (1972) lot han seg inspirere av landsmannen Aaron Copland.

Hør musikken til The Cowboys

En døende tradisjon får nytt liv – The Reivers

I 1969 skrev John Williams musikken til The Reivers med Steve McQueen i hovedrollen. Dette var den første filmen der Williams kunne skrive for stort symfoniorkester, og han ble nominert til Oscar for første gang. Bruken av symfoniorkester tok av for alvor i Hollywood på 1930-tallet, men i 1969 var det slett ikke noe selvsagt valg.

Se The Reivers med John Williams' musikk

De mest toneangivende filmkomponistene på 1930-tallet hadde europeiske røtter – to av de mest sentrale var østerrikerne Erich Wolfgang Korngold og Max Steiner. De skrev musikk i et senromantisk tonespråk i tradisjonen fra komponister som Gustav Mahler og Richard Strauss. Korngold og Steiner ble siden viktige forbilder for John Williams.

På 1930-tallet passet denne musikken perfekt til det overveiende positive budskapet Hollywood ønsket å formidle. På 1940-tallet fikk ubehagelige temaer og dystre historier mer plass i filmene, og musikkbruken endret seg. Symfoniorkestret måtte gradvis vike, og på 1960-tallet var det nesten helt erstattet av andre typer ensembler.

Det store gjennombruddet – Haisommer

I 1974 skrev John Williams musikken til The Sugarland Express, Steven Spielbergs spillefilmdebut. Samme år fikk Spielberg anledning til å regissere sin første storfilm, basert på en rykende fersk bestselger: Jaws av Peter Benchley. Med sitt rykte som spesialist på katastrofefilmer ble Williams valgt som komponist.

Med drahjelp fra en banebrytende markedsføringskampanje ble Jaws – på norsk Haisommer – en kjempehit sommeren 1975. Filmen ble tidenes kassasuksess og Steven Spielberg en av filmens superstjerner. John Williams mottok sin første Oscar for originalskrevet musikk, og skrev seg inn i filmhistorien med den ikoniske haimusikken.

Hør musikken fra Jaws

Veien til Star Wars

I 1974 fullførte George Lucas manuset som skulle bli den første Star Wars-filmen. Tidligere filmer med handling fra verdensrommet hadde enten brukt elektronisk musikk eller et moderne tonespråk. Unntaket var Stanley Kubricks 2001: En romodyssé fra 1968. Kubrick forkastet originalmusikken som var skrevet til filmen og brukte i stedet klassisk musikk av blant andre Richard Strauss og moderne musikk av György Ligeti.

Lucas bestemte seg for å gjøre det på Kubricks måte. Under arbeidet med manuset lyttet han til klassiske komponister som Richard Wagner, Gustav Holst og Maurice Ravel, og til filmmusikk for orkester. Men han syntes det var vanskelig å forestille seg et helhetlig uttrykk om en skulle bruke musikk av ulike komponister om hverandre. Det han aller helst ønsket seg var gjennomkomponert filmmusikk à la Korngold.

Midt i tankeprosessen rundt musikken møtte han sin gode venn Steven Spielberg. Lucas forklarte at han ønsket seg musikk med “the Korngold kind of feel”. “Den du må snakke med er John Williams,” sa Spielberg. Lucas kjente bare til Williams som jazzmusiker og visste ikke at han skrev filmmusikk. Men han lot seg overbevise av Spielbergs entusiasme, og i april 1975 møtte han Williams for første gang.

Hør Korngolds hovedtema til Kings Row

Hør John Williams’ hovedtema til Star Wars

En musikalsk risikofaktor

Innspillingen av Star Wars-musikken innebar Williams’ første samarbeid med et tradisjonelt symfoniorkester, nærmere bestemt London Symfoniorkester. Kontakten med orkesteret ble opprettet via deres sjefdirigent André Previn, som selv hadde lang fartstid fra Hollywood (og senere ble sjefdirigent for Oslo-Filharmonien). Dette var London Symfoniorkesters første filmprosjekt – det skulle bli mange flere med Williams’ musikk.

At Lucas valgte å bruke symfoniorkester til filmen ble regnet som en stor risikofaktor av filmselskapet 20th Century Fox. Det gikk på tvers av tidsånden, særlig med et tonespråk tydelig inspirert av 1930-tallets Hollywood. Vanligvis var platesalg av filmmusikken en backup som kunne berge en flopp økonomisk, men for Star Wars var det opprinnelig ikke planen å gi den ut – ingen trodde noen ville kjøpe filmmusikk med symfoniorkester.

Star Wars’ elleville suksess gjorde alle dystre spådommer til skamme. Filmen ble tidenes kassasuksess, og filmmusikken ble selvsagt utgitt – albumet solgte mer enn fire millioner eksemplarer og John Williams vant nok en Oscar. Snart ble det lagt planer om oppfølgere, og i løpet av de neste 40 årene skrev Williams musikk til de neste åtte filmene i serien. Det ble til sammen over 20 timer med musikk.

Star Wars Complete - komplett spilleliste

Suksesser på rekke og rad

Et av privilegiene John Williams kunne glede seg over etter suksessen med Star Wars, var å senke frekvensen på filmprosjektene. Mens han tidlig på 1970-tallet skrev musikk til fire-fem filmer i året, kunne han nå senke produksjonen til mellom én og tre. Samtidig kunne han velge og vrake i attraktive prosjekter, ikke minst som Spielbergs førstevalg.

I 1978 skrev Williams musikken til Superman, den første i en populær serie med superheltfilmer. Han fulgte opp Imperial March fra Star Wars med Superman March – her dro han nytte av sin erfaring som militærmusiker og London Symfoniorkesters eminente messingblåsere.

Hør Superman March

I 1981 så en ny suksessrik filmserie dagens lys – Indiana Jones-filmene, et samarbeid mellom George Lucas og Steven Spielberg. Raiders of the Lost Ark var tenkt som en nostalgisk hyllest til 1940-tallets B-filmer, og nok en marsj ble heltens varemerke: Raiders March.

Star Wars beholdt posisjonen som tidenes kassasuksess til 1982. Da ble den forbigått av E.T., historien om et romvesen som blir etterlatt på jorden og hans vennskap med tiåringen Elliott. Det berømte “Flying Theme” setter stemningen for Elliotts og E.T.s sykkeltur mot månen. John Williams mottok sin fjerde Oscar for musikken.

Hør Flying Theme fra E.T.

Jurassic Park kom ut i 1993 og passerte snart E.T. som tidenes mest innbringende film. Sammenlignet med filmene fra rundt 1980 er musikken noe mer eklektisk stilmessig, i tråd med hvordan filmmusikken hadde utviklet seg. Symfoniorkesteret er fortsatt sentralt, med innslag av søramerikanske rytmer og synthesizere.

Hør hovedtemaet fra Jurassic Park

Like etter Jurassic Park begynte arbeidet med Schindlers liste. Williams skal ha sagt til Spielberg at “du trenger en bedre komponist enn meg til denne filmen.” “Jeg vet det, men de er døde alle sammen,” svarte Spielberg. Williams tok i bruk sin kjennskap til jødisk musikktradisjon og skrev sitt kanskje mest berømte filmtema. Han mottok sin hittil siste Oscar for musikken.

Hør hovedtemaet fra Schindlers liste

I 2001 kom den første av Harry Potter-filmene, på norsk Harry Potter og de vises stein. John Williams skrev musikk til de tre første og hentet mye inspirasjon fra de musikalske eventyrene til russiske komponister som Stravinskij, Rimskij-Korsakov og Tsjajkovskij – Hedwig’s Theme har mange likheter med Sukkertøyfeens dans fra Nøtteknekkeren.

Hør Hedwig’s Theme fra Harry Potter-filmene

The Terminal fra 2004 handler om en mann fra et fiktivt østeuropeisk land som havner i et diplomatisk ingenmannsland på JFK-flyplassen i New York. Formålet med reisen hans var å komplettere en samling jazzautografer, og historien gir Williams mulighet til å inkorporere både jazzelementer og tradisjonelle østeuropeiske instrumenter.

Hør Viktor’s Tale fra The Terminal

Inn i konsertsalen

Filmmusikk har alltid hatt vanskelig for å bli tatt alvorlig som orkestermusikk. Fra 1980 til 1993 var John Williams sjefdirigent for Boston Pops Orchestra, et underbruk av Boston Symfoniorkester som holder en konsertserie hver vår. Her gjorde han en stor innsats for å løfte filmmusikkens mestere inn i konsertsalen.

I tiårene som fulgte ble Williams' egen musikk stadig mer spilt av tradisjonelle symfoniorkestre i konsertsaler verden over. At Williams bygger på tradisjonen fra komponister som Gustav Mahler og Richard Strauss og er kjent for sin svært gode orkestrering, har vært med på å øke hans popularitet blant orkestermusikere.

En milepæl ble nådd vinteren 2020, da John Williams ble invitert til å dirigere Wien-filharmonien i Musikverein, nyttårskonsertens hjem og en høyborg for klassisk musikk. Året etter dirigerte han Berlin-filharmonien for første gang, og konserten ble gitt ut på det prestisjetunge platemerket Deutsche Grammophon.

Så vil det vise seg om neste års film blir John Williams’ siste. Uansett vil han etterlate seg en enorm skattkiste av filmmusikk. Den beste vil også leve videre i konsertsalen.

Les mer og kjøp billetter: Filmmusikk fra øverste hylle

Hovedkilde: The Film Music of John Williams av Emilio Audissino, utgitt i 2021. Sitatene i artikkelen er hentet fra boken og oversatt til norsk av artikkelforfatteren.