Hvor historisk korrekt er Amadeus?

Regissør Miloš Forman og manusforfatter Peter Shaffer har vært tydelige på at de ønsket å lage et underholdende drama som er basert på virkelige hendelser. Vi ser nærmere på hva filmen har diktet opp og hva filmen har fått rett i.

1. Salieri tok livet av Mozart og prøvde å ta sitt eget liv

Feil

I Amadeus blir Antonio Salieri (1750-1825) fremstilt som en bitter rival av Mozart (1756-1791). Filmen åpner med at han kutter sin egen strupe – noe det ikke er noe bevis for at faktisk har skjedd. Salieri skal visstnok ha fått et kutt fra en kniv i halsen i 1823, men det er usikkert hvor alvorlig det var: Da han fikk et mentalt sammenbrudd og ble innlagt på et asyl skal han ha innrømmet å ha tatt livet av Mozart. Denne påstanden trakk han imidlertid da han kom til hektene igjen. I Amadeus antydes det at Salieri forgiftet Mozart, noe det ikke finnes noe hold i. Gjennom hele livet led Mozart med jevne mellomrom av revmatisk feber, og hans død skyldes antakelig en kombinasjon av dette og nyresvikt.

2. Det var intens rivalisering mellom Mozart og Salieri

Sterkt overdrevet

Alexander Pushkin skrev i 1830 et kort teaterstykke om Mozart og Salieri som viser at Salieri tar livet av Mozart. Dette satte fart på rykter som allerede surret om rivalisering mellom de to komponistene. I filmen fremstilles Salieri som en mann som hater Mozart, og forsøker å ødelegge karrieren hans. I virkeligheten er dette et hat som sannsynligvis ikke eksisterte. Det er imidlertid bevis for at italienere i keiser Josef IIs hoff flere ganger kom i veien for karrieren til Mozart. Det er samtidig ingen bevis for at Salieri forsøkte å ødelegge karrieren hans. Mot slutten av Mozarts liv viser brev til hans kone at det var et fredelig forhold mellom de to komponistene, og Mozart inviterte ham til og med for å se Tryllefløyten.

3. Mozart hadde barnslig humor

Korrekt

I filmen fremstilles Mozart som en person med barnslig humor. Når vi møter Mozart første gang bruker han prompevitser for å flørte med sin fremtidige kone, Constanze Weber (som forøvrig fungerer). Dette har hold i virkeligheten, da Mozart var kjent for barnslig humor, som også snek sin inn i repertoaret hans. I 1782 skrev Mozart en kanon som han kalte “Leck mich im Arsch” – en tysk frase som på norsk kan oversettes til “Slikk meg i ræva”.

4. Salieri var en seksuelt frustrert, ugift mann

Feil

Det blir antydet at Salieri var en seksuelt frustrert, ugift mann. I starten av filmen sier han at han inngikk en pakt med Gud der han ga skulle leve i sølibat i bytte mot at Gud skulle gjøre ham til et musikalsk geni. Selv om vi ikke vet noe om hvor seksuelt frustrert Salieri følte seg, indikerer det at han i virkeligheten hadde kone, åtte barn og minst én elsker at det er et stykke mellom Salieri slik han blir fremstilt i filmen og virkelighetens Salieri.

5. Mozart hadde økonomiske problemer og ble begravet i en massegrav

Delvis korrekt

I starten av hans opphold i Wien tjente frilanseren Mozart godt, til tross for at han ikke hadde fast ansettelse. Han kunne tjene så mye som 10 000 floriner i året, og skriver i et brev til sin far at han fikk 1000 floriner for én jobb – trolig tilsvarende minst 100 000 kroner i dag. Men med den høye lønnen fulgte også en ekstravagant levestil, og Mozart og hans kone Constanze levde over evne.

I 1788 ble Constanze også syk og behandlingen krevde flere turer til dyre spabehandlinger. Når man kombinerer dette med færre spillejobber for Mozart som følge av Østerrikes involvering i flere dyre kriger og endring i musikksmak, ble det vanskelig for familien å opprettholde den kostbare livsstilen. Da Mozart døde i 1791 ble han riktignok begravet i en fellesgrav, men dette skyldtes først og fremst at skikkene i Østerrike forbød andre enn adelen å bli begravet i private graver. Så selv om han ble begravet i en fellesgrav var dette en grav for middelklassen, og ikke en fattiggrav slik det blir fremstilt i filmen.