Tegnet fram musikalsk inspirasjon

Fred-Olav Vatne/Oslo-Filharmonien

Komponist og saksofonist Eirik Hegdal har skrevet bestillingsverket "Fables of the Late Early Bird" for Oslo-Filharmonien.

En selvtegnet, søvnig morgenfugl ble utgangspunktet for Eirik Hegdal nyeste orkesterverk. Torsdag urfremfører Oslo-Filharmonien resultatet.

– Jeg tegnet en fugl som jeg kalte Coloure. Så laget jeg en historie om fuglen, forteller komponist Eirik Hegdal noen dager før ufremførelsen av «Fables of the Late Early Bird» med Oslo-Filharmonien og sjefdirigent Vasily Petrenko i Oslo Konserthus.

Les mer: Hegdal, Tsjaikovskij og Sibelius

Eirik Hegdal (43) er komponist og saksofonist, mest kjent som leder for Trondheim Jazzorkester. Han har en svært bred musikalsk palett, men tegning inngår vanligvis ikke i den kunstneriske prosessen:

– Som komponist er det viktig å alltid prøve ut nye innfallsvinkler, særlig når jeg står fast. Tegning er noe jeg vanligvis bare gjør sammen med barna mine. Denne gangen hjalp det meg å finne en ny retning.

Se fuglen «Coloure» på Eirik Hegdals hjemmeside.

Morgenfuglen som forsover seg

«Fables of the Late Early Bird» er bygd over en historie om «morgenfuglen» som forsover seg. Fuglen møter også personer med navn som viser til noen av Hegdals musikalske inspirasjonskilder:

– Fuglen våkner i redet sitt og presenteres med en slags fanfare. Hun oppdager at hun har forsovet seg og er sent ute. Alt blir kaos når hun skal ut av redet og fly til jobb. Hun flyr over en park og gjennom gater i byen på vei til fabrikken der hun jobber. Når hun kommer fram, hjelper hun sjefen sin «Mr. Gamelan». Etter arbeidsdagen danser hun med «The King of Tango Nuevo».

I tillegg til bred erfaring som jazzkomponist har Eirik Hegdal blant annet skrevet musikk for Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Sinfonietta.

– Jeg har skrevet for orkester før, men er ikke veldig rutinert. Når jeg skriver for mindre ensembler jeg kjenner, som Trondheim Jazzorkester, kan jeg la meg inspirere av den personlige stemmen til hver enkelt musiker. Når jeg skriver for fullt symfoniorkester, må jeg i større grad tenke på helheten og kontrollere en større masse. Og for meg som vanligvis er med og spiller, er det uvant at andre skal forme det musikalske uttrykket. Men det har jeg bare godt av!