Fra litteraturstudier i Frankrike til øverste jobb i Oslo-filharmonien

Oslo-filharmoniens nye direktør, Knut Skansen, startet med franskstudier i Frankrike før han via hotelldrift og bibliotek endte opp som direktør i Oslo-filharmonien. Les om Skansens vei til toppleder for Norges største orkester.

Skrevet av John-Halvdan Olsen-Halvorsen

Oslo-filharmoniens nye administrerende direktør, Knut Skansen.

Foto John-Halvdan Olsen-Halvorsen

To måneder har gått, og Knut er godt inne i sine første hundre dager som direktør for Oslo-filharmonien.

Første uken i jobben ble innholdsrik. Manfred Honeck var dirigent for Oslo-filharmoniens nyttårskonsert, en konsert Knut fikk oppleve både i Oslo Konserthus og Maihaugsalen - som også inneholdt et besøk på dronning Sonjas hvilerom i pausen.

– Den første uken har gått veldig fint, og jeg føler at jeg har fått en veldig varm velkomst, sier Skansen. Det er likevel ikke tvil om at det har vært en del nye ting i løpet av ganske kort tid.

– Det er ganske lenge siden jeg i arbeidslivet har måttet lære så mye på så kort tid. Men det har vært kjempegøy å komme bak podiet og møte orkesteret som har mange personer jeg har sett som konsertgjenger i mange år.

Den profesjonelle begynnelsen

For å bli bedre kjent med Knut går vi tilbake til begynnelsen av hans profesjonelle karriere, til tiden etter videregående, hvor kjærligheten til språk trakk ham til studier i Frankrike.

– Jeg har alltid vært glad i språk og litteratur, og hadde planer om å ta fransk på universitetet, forteller Skansen.

Uten noen veldig klare planer utover det drar han alene på utveksling til Frankrike som 19-åring og ender opp i Alpenes Venezia - byen Annecy. Byen ligger cirka 4 mil fra den sveitsiske byen Genève.

– Det var utvekslingsavtale mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Chamonix, så det er litt tilfeldig at det ble akkurat den byen.

Skansen er i Annecy i ett års tid, studerer fransk og får venner fra hele verden. Tilbake i Oslo fortsetter han med franskstudier. Det er i denne perioden han blir interessert i litteratur.

– Det er jo på en måte inngangen når du skal lære deg språk, du leser. Så da tok jeg litteraturvitenskap og tenkte at dette var kjempespennende. Jeg tok også medievitenskap, så jeg har en god miks av språk, litteratur og medievitenskap.

Det er nå han også får seg et mål etter studiene.

– Selv om jeg nesten ble en evig student, på godt og vondt, så var jeg opptatt av realisme i det jeg holdt på med. Det måtte ende opp i noe. Så jeg peilet meg inn mot forlagsbransjen.

Knut begynner å søke på jobber hos forlagene, men som i dag så sliter forlagene med økonomien. I stedet for å ansette noen så nedbemanner de. Og Skansen må derfor tenke nytt.

Reiselederen Knut

Under hele studietiden, fra mai til slutten av august, er Knut å finne som reiseleder for grupper av franskmenn som er på tur i Skandinavia.

– Det er vel egentlig her jeg lærte fransk sånn ordentlig, mens jeg guidet noen 1000 franskmenn rundt i Norge, Sverige og Finland.

I tillegg til god trening på å bruke fransk får Knut også nyttig erfaring fra reiselivsbransjen. Det kommer godt med når han må tenke nytt og søker på jobben som salgssjef på Hotell Bondeheimen i Oslo.

– Og så fikk jeg den av en eller annen grunn. Dette var da i 2000 og jeg hadde den stillingen et par år før direktøren ble syk. Da kom styrelederen til meg og spurte om jeg hadde lyst til å overta, noe jeg sa ja til.

Med det er Skansen direktør for ett av få selvstendige hoteller i Oslo. Hotell Bondeheimen er eid av Bondeungdomslaget i Oslo. Historien til hotellet er over 100 år og ble opprettet som et overnattingssted for personer fra distriktene som besøkte hovedstaden. Hotellet ligger plassert et steinkast unna Stortinget i Oslo sentrum.

– Hotellet har jo et klientell som består av hele det vestnorske kulturlivet. Jon Fosse var vel den med flest overnattinger på hotellet før han flyttet inn i Grotten.

Ikke redd for kontroversielle avgjørelser

Når Skansen overtar som direktør er det for et hotell som er aldrende og slitt. Han står nå overfor et vanskelig valg. Sammen med styret finner han ut at de må løfte standarden på hotellet fra pensjonat til hotellstandard. For å skaffe finansiering til dette tar han et valg som er kontroversielt i hotellbransjen.

– Dette var jo på den tiden der man sluttet å bruke faks i reiselivet og man var på vei over i digitale formater med e-post og alt sånt. Samtidig var Expedia og Hotels.com på rundtur i Norge for å tegne kontrakter, forteller han.

Motstanden mot samlenettstedene for hotellovernatting var stor i Norge. Noen mente at dette var undergangen for hotellbransjen, da det var forventet at nettstedene skulle få en andel av fortjenesten mot at de trakk inn gjester til hotellet.

– Tanken min var at vi kunne bruke fortjenesten til å bygge opp en grunnkapital og samtidig pusse opp hotellet. Så jeg var den første i hotellbransjen som tegnet kontrakt med Expedia og Hotels.com i Norge. Og alle kolleger var selvfølgelig supersinte.

Med inntektene som Expedia og Hotels.com ga hevet de standarden på hotellet og satte fokus på norsk tradisjonsmat etter at de også pusset opp Kaffistova.

– Så du er ikke redd for å ta kontroversielle avgjørelser?

– Hvis de er gjennomtenkte og riktige, så er jeg ikke det.

Skansen fortsetter som hotelldirektør i cirka 10 år - en jobb han trives i.

– Jeg synes det var veldig morsomt å drive hotell. Men det var jo ikke dette jeg hadde brukt 10 år på Blindern for å lære meg.

Fra hotelldirektør til Deichman

I 2009 lyser Oslo kommune ut en stilling der de ser etter en ny prosjektleder for det nye hovedbiblioteket i Oslo. Skansen søker og kombinasjonen med litteraturstudier og erfaringen med hotellrenovering gjør at han også får jobben.

– Jeg følte jo at det var to ting som kunne henge litt sammen.

Med det fortsetter han jobben med å realisere drømmen om et nytt hovedbiblioteket i Oslo. Når Knut kommer inn i prosjektet rekker så vidt å være med på evalueringen av de ti arkitektutkastene som var med i konkurransen i 2009, med Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo som vinner, før han offisielt starter 1. juni. plan- og designkonkurransen vinner konkurransen i 2009.

– Da får jeg beskjed om at jeg har to måneder før rom- og funksjonsprogrammet for det nye biblioteket må være klart. Så de lå litt på etterskudd for å være forsiktig, og jeg måtte få med meg de beste hodene for å rekke deadline.

Funksjonsprogrammet som Skansen setter ned blir i stor grad stående gjennom hele prosessen. Dette representerte en total omveltning fra den tradisjonelle måten å organisere et bibliotek på.

– Vi sa til arkitekten: glem bøkene. Nå lager vi sosiale arenaer og så bruker vi den plassen som er igjen til bøkene.

Forprosjektet avsluttes våren 2012, før byggestart november 2013. I 2014 går Liv Sæteren, som har vært biblioteksjef i Oslo gjennom 28 år, av med pensjon. Skansen velger ikke å søke og stillingen går til Kristin Danielsen. Hun blir i jobben i litt under to år før hun blir direktør for Kulturrådet - i dag kjent som Kulturdirektoratet.

Knut Skansen blir da konstituert som ny biblioteksjef. Parallelt med det nye biblioteket jobber han nå med å få skilt Deichman ut som en egen etat. Kulturetaten bestod da av rundt 800 ansatte, hvor omkring halvparten var en del av Deichman.

– Jeg fikk til slutt byrådet med på det, så Deichman ble skilt ut som en egen etat fra 1. januar 2018. Da søkte jeg på stillingen som etatsjef og fikk den.

Drømmen blir til bibliotek

I juni 2020, etter mer enn seks år som prosjektleder, konstituert biblioteksjef og etatsjef, åpner endelig det nye Deichman-biblioteket. Til tross for forsinkelser og budsjettoverskridelser så er det nye biblioteket en enorm suksess. I 2022 besøkte nesten 4,6 millioner biblioteket - en økning på 1,5 millioner sammenlignet med normalåret i 2019.

Åremålet gikk ut 1. januar 2024 og det var lenge antatt at Skansen ville forlenge med Deichman. Det var aktuelt frem til det kom en telefon om direktørstillingen i Oslo-filharmonien.

– Det var jo et dilemma jeg stod i. Jeg blir 53, så spørsmålet var om jeg skulle ta et nytt åremål i Deichman eller prøve meg på noe annet.

Han har forståelse for at det kom overraskende på for en del både i Oslo rådhus og på Deichman.

– Det var nok en forventning blant noen at jeg skulle forlenge åremålet mitt, og det hadde jeg for så vidt også indikert. Men så kom det en telefon i slutten av august da.

Formelt sett startet Knut i jobben som administrerende direktør for Oslo-filharmonien i januar 2024. På samme måte som da han overtok biblioteksjefjobben i Deichman uten formell bibliotekarutdannelse, overtar han nå som administrativt øverste leder i et orkester - uten formell musikkutdannelse.

– Det kan godt hende jeg støter på det på et tidspunkt, men jeg har ikke opplevd et snev av motstand fordi jeg ikke har musikkbakgrunn. Men jeg tror det er en forutsetning at du må være veldig glad i musikk og klassisk musikk for å gå inn i denne jobben. Og det er jeg.

Den musikalske oppvåkningen

Med det skrur vi tiden tilbake for å bli mer kjent med den musikkinteresserte Knut Skansen. Med en oppvekst i Drammen by er det ingen garanti for at Knut skal bli klassisk musikkinteressert.

– På den tiden var ikke Drammen noen utpreget kulturby, men vi hadde Drammenshallen. Dette var før de store konsertene i Oslo, så jeg har hørt for eksempel Michael Jackson i Drammenshallen og jeg vet at andre store navn som Bruce Springsteen og Dolly Parton har vært der.

I familien er det jazz og ikke klassisk musikk det går i. Så det er først når Knut flytter til Oslo for å studere at han oppdager klassisk musikk.

– Det var kanskje en slags tørst? Jeg ble storforbruker av teater- og konserttilbud, og da særlig klassisk musikk. Både i operaen og konserthuset.

Første konsert med Oslo-filharmonien husker han godt. På programmet står Olivier Messiaens Des Canyons aux Etoiles - på norsk fra “Fra dype kløfter til stjerner” - med Messiaens kone, Yvonne Loriod-Messiaen, som solist.

– Det er flere som har sagt til at det ikke er så veldig tilgjengelig for en nittenåring, men det gikk bare rett inn og var en veldig stor opplevelse.

Og med det er Knut Skansen jevnlig konsertgjenger på Oslo-filharmoniens konserter. Han virker å ha øre for de mindre kjente verkene når han skal trekke frem sine favoritter.

– Det er én konsert jeg husker veldig godt med Franz Schmidts oratorium Das Buch mit sieben Siegeln.

Das Buch mit sieben Siegeln - på norsk: Boken med syv segl - hadde urpremiere i Wien i 1938. Oslo-filharmoniens eneste fremføring av verket var i februar 2003 under ledelse av Manfred Honeck.

– Ellers er jeg veldig glad i fransk musikk.

Nå 20 år senere er Skansen Oslo-filharmoniens nye direktør, og blir å se langt oftere på klassisk konsert i Oslo Konserthus. På spørsmål om hva som er den største fremtidsutfordringen for Filharmonien må han tenke seg litt om.

– Det første er at vi må holde på den posisjonen orkesteret har, at vi får tatt vare på det som har gjort at vi har kommet dit vi er i dag. Det andre, som er minst like viktig, er at vi får identifisert hvem som ikke er vårt publikum, som ikke kjenner oss, og på en eller annen måte satt inn tiltak for å nå ut til dem. Det henger sammen med det tredje, som er å få gode fysiske rammer for kjernevirksomheten vår - altså et nytt musikkens hus, avslutter han.