«Sol Gabetta, Klaus Mäkelä and the Oslo Philharmonic rip the audience in Dortmund from their seats»

I november 2022 turnerte Oslo-filharmonien med sjefdirigent Klaus Mäkelä og solist Sol Gabetta fem byer i tre land.

Både det musikalske og det logistiske programmet var tett med en turnéplan som dette:

14. november: Elbphilharmonie i Hamburg, Tyskland
15. november: Isarphilharmonie i München, Tyskland
16. november: Koningin Elisabethzaal i Antwerpen, Belgia
18. november: Konzerthaus Dortmund i Dortmund, Tyskland
20. november: Wiener Konzerthaus i Wien, Østerrike

Se bilder og les hva anmelderne sa om konsertene.

Elbphilharmonie i Hamburg, Tyskland

Om konserten i Elbphilharmonie skriver Patrik Klein for Klassik-begeistert:

«Etter pausen, i full orkesterinstrumentasjon med de åtte kontrabassene på høyre side av podiet, starter Oslo-filharmoniens time under ledelse av sin unge stjernedirigent Klaus Mäkelä. […] Og hva kan man lytte til i dette utrolige suget av lyd i Elbphilharmonie Hamburg? Svært presise instrumentalgrupper som overgår seg selv, og danner lydlandskap som du trodde du aldri hadde hørt før. Og alt dette fordi det står en så ung mester på podiet?

Ja og nei. Ingen dirigent kan skape en stort orkester ut av et dårlig ett. Men her ser det ut som at det har vokst frem en symbiose mellom dirigentpinne og orkester, etter kun tre års samarbeid.»

Joachim Mischke i Hamburger Abendblatt (krever abonnement) skriver dette om Sjostakovitsj’ tiende:

«En av de midtre, sjokkerende symfoniene, der man må være døv for å ikke oppfatte komponistens initialer D-S-C-H, og hans vilje til å overlevere til tross for og etter Stalins terrorregime. […] Stykket spiller på Mäkeläs styrke: I de depressivt tåkede delene nærmest puster han musikk, med et kroppsspråk som avstår fra autoritære ordrer, han følger strømmen og justerer bare når det er nødvendig. Det er ingen tegn til orkesteret om å hvile på et middelmådig nivå, et smart triks for å belønne hans kreative ambisjoner.»

Isarphilharmonie i München, Tyskland

Om konserten i Isarphilharmonie skriver Markus Theil i OVB Heimatzeitungen (krever abonnement):

«To sjelevenner før pause. Sol Gabetta og Mäkelä rocket Sjostakovitsj første cellokonsert. Hennes varme, men likevel magre, fleksible tone passer den perfekt. Det er altid rundhet og bevissthet om lyd. Andre kan drive celloen sin til støy, men med Gabetta blir Sjostakovitsjs’ deprimerende passasjer til en lek med duse farger»

Michael Stallknecht skriver for Süddeutsche Zeitung:

«Det krever mye selvsikkerhet å være leder for to store orkestre i en alder av 26. I tilfelle med den unge finnen kommer det fra en lidenskap for musikk [...]

Bemerkelsesverdig nok kler lyset ham like godt, ikke bare i den danselignende andre satsen av Tsjajkovskijs symfoni, men også i den første delen av kvelden. [...] I orkestersuiten, som Stravinskij utviklet fra sin egen ballet «Le Baiser de la Fée», samler Mäkelä de rytmiske endringene, inkludert de mellom soloer og tutti, til poenget med stor presisjon, samtidig som han forblir letthendt i humoristisk underdrivelse. Slik ro er ellers bare kjent fra mye eldre dirigenter: noen ganger er det rett og slett ikke noe å gjøre enn å lytte, for eksempel når en orkestermusiker har en fin solo. Musikere elsker slik frihet innenfor klare rammer, inkludert stjernesolister som Sol Gabetta.»

Koningin Elisabethzaal i Antwerpen, Belgia

I Antwerpen ble det spilt samme program som i München og Wien.

Konzerthaus Dortmund i Dortmund, Tyskland

I Dortmund var anmelder Brian Cooper til stede for Klassik begeistert:

«Sol Gabetta, Klaus Mäkelä og Oslo-filharmonien river publikum i Dortmund opp fra plassene sine.

Den lange konsertkvelden i Ruhr-området bekrefter inntrykket vi hadde i Hamburg av at vi her har å gjøre med et europeisk topporkester. Med en dirigent, Klaus Mäkelä, som utvilsomt har en stor fremtid foran seg. Og med en fremragende solist, Sol Gabetta, som tydeligvis kan alt på cello. Heldige er de som fikk følge Oslo-filharmonien en del av veien på den nylige Europaturneen.»

Westfälischer Anzeiger (kun trykket avis) ved Edda Breski skriver om Sibelius 2. symfoni etter pausen:

«Da hadde det skjedd så mye at programmet ville vært nok til å være mett på musikk før pause. Det som fulgte var imidlertid en fantastisk opptreden av Sibelius’ andre symfoni, cantabile, hjemsøkende og frisk. Oslo-filharmonien hadde noen delikatesser å by på, som sandblåst messing som befant seg i mørk, muskuløs høytidelighet, en fin hornavdeling og solister som fremførte sine soloer og duetter med nytelse. Mäkelä ga det mye rom. Detaljrikdommen var imidlertid avhengig av Mäkeläs rolige oversikt, en selvsikker holdning som kombinerte kontroll og lekent detaljarbeid. Finalen hadde sin egen kraft: den lyste, men hadde også rom for kaos, fordi strykere og blåseinstrumenter var så fint balansert at ingen gruppe overgikk den andre. Dette skapte en gledelig feiret spenning, som varte til siste lysglimt»

Wiener Konzerthaus i Wien, Østerrike

Susanne Zobl gir konserten fem stjerner i Kurier (kun trykket avis), og skriver:

«Dmitrij Sjostakovitsj’ “Cellokonsert i Ess-dur” (op. 107) er en virkelig utfordring for enhver solist. Den utmerkede Sol Gabetta møtte dette mesterlig. Hun utarbeidet kompleksiteten i dette stykket med virtuositet, de danselignende passasjene hørtes lette og fint nyanserte ut. Hun spilte harmoniske med orkesteret. Mäkelä, selv utdannet cellist, stolte på kammermusikk-aspektet ved dette verket.»

Pedro J. Lapeña Rey skriver for codalario.com:

«Etter pausen var Mäkelä og hans orkesters fremføring av Tsjajkovskijs Pathetique-symfoni kolossal. Å se og ikke tro. Naturligheten, blansen og skoleringen de formidlet er de som markerer en æra. Og hvorfor ikke si de, en idiomatisk versjon som få andre. Både ved lyd og av følelsesmessig spenning. [...] Hele seks ganger måtte han ut for å hilse på et helt henrykt publikum, som har satt av tid til å møte finnen, men som nå krever mer og mer av ham.»