Ett år med Elbphilharmonie

Politikerne anla ingen t-banestopp rett ved Hamburgs nyeste attraksjon: Konserthuset og kolossen Elbphilharmonie. Deres beregninger viste at ca 400 mennesker ville besøke dette området daglig − noe som ikke var mange nok til å fortjene en vesentlig økning i infrastruktur. 

Ja, for det er vel ikke flere som er opptatt av et nytt bygg for klassisk musikk, er det?

I dag besøker mellom 10.000-20.000 mennesker attraksjonen daglig. Bygget har endret Hamburg fullstendig. 

Hamburg har fått et nytt omdreiningspunkt, en turistmagnet og et moderne arkitektonisk monument. Mange gjør som meg og min kollega − de drar til Hamburg for å oppleve denne kraften som dette huset representerer. Alle vil spille her. Mer enn noe annet sted akkurat nå, er Hamburg blitt et tyngdepunkt for klassisk orkestermusikk − en eventyrlig, daglig attraksjon. 

På ettårsdagen for åpningen får bygget kritikk i avisene for at de ikke håndterer billettsystemene godt nok. Pågangen er for stor. Hva enn de setter opp, fyller 2100 mennesker den store salen. 

Nytt mekka for klassisk musikk

Elbphilharmonie har blitt et landemerke, en enorm turistattraksjon, et mekka for klassisk musikk og en fantastisk historie om hvordan omgivelser, store visjoner og politisk mot kan løfte en by. Jeg var på en konsert der for et par uker siden − for en opplevelse!

Jeg hørte det fantastisk fine St. Cecilia-orkestret fra Roma med sjefdirigent Antonio Pappano − som mange norske publikummere vi kjenne navnet på, siden han var sjefdirigent i Den Norske Opera på 1990-tallet. De spilte Beethovens fiolinkonsert med Anne Sophie Mutter som solist, samt Richard Strauss store orkesterverk Heldenleben. 

Det er en lysende sal, men den er også avslørende. Noen synes den er for kjølig, for transparent, men den kledde veldig godt dette repertoaret.

Når Oslo-Filharmoniens debut kommer i denne salen? Om ikke så lenge! Blir dere med?