Ellevilt i Taipei

Jeg har gått mye på konserter, men trolig aldri opplevd en mer herlig entusiasme enn det vi har blitt møtt med på denne turneen, skriver direktør Ingrid Røynesdal i sitt reisebrev fra Taipei.

National Concert Hall i Taipei.

Foto Alexander Taylor/Oslo-Filharmonien

Byen Taipei, i større grad enn Hong Kong, oser av Østen. Det nasjonale konserthuset der, som i år feirer 30-årsjubileum, ligner arkitektonisk på et tempel (se bildet) og har en fantastisk akustikk.

De tre dagene i Taipei har vært tettpakkede. Hele veien har et internasjonalt filmteam fulgt oss for å lage en turné-dokumentar. De har vært med på hotellrom, på lunsjer, prøver, pressekonferanser, fester og intervjuer. De inviterte også noen med til ”Night market”, med mat, templer og yrende folkeliv, og fikk også enkelte av musikerne til å teste flere nivåer av ”stinky tofu”, som må være Taipeis svar på rakfisk …

I tillegg laget den internasjonale tv-kanalen Mezzo en egen konsertproduksjon av konserten på lørdag med Tveitt, Elgars cellokonsert og Sibelius' andre symfoni. Begge produksjonene vil bli vist på både Mezzo og NRK TV senere i år.

Det er hektisk å skulle legge til rette for at et produksjonsteam får gode filmøyeblikk, samtidig som vårt apparat primært må ha sitt fokus på å gjennomføre så gode konserter som mulig. Men at vi gjennom disse tv-produksjonene senere kan få delt noen av våre opplevelser på turen med et mye større publikum, er ekstra inspirerende.

Det har også i Taipei vært nesten 4000 mennesker på våre to konserter. I tillegg fikk vi på generalprøven lørdag besøk av flere hundre barn fra fattige familier, som ble kjørt inn til konsertsalen fra hele øya for å få oppleve orkestret.

Jeg har gått mye på konserter, men trolig aldri opplevd en mer herlig entusiasme enn det vi har blitt møtt med på denne turneen. Eller slik anmelderen fra musikknettstedet Fugue for thought beskriver den elleville jubelen: “The piece finishes and the crowd goes wild. I’ve never seen anything like this in the concert hall (…)”

Etter lørdagens konsert var det stor fest og nachspiel, for gradvis å tilpasse oss norsk tid igjen og for å roe oss ned for en lang, lang reise hjem.

Vel hjemkommet tikket den første anmeldelsen inn fra Taipei, der Sibelius 2. omtales slik: “It was likely one of the most pristine, perfect performances of any piece I’ve heard live. Superb”. "World-class stuff here (...)".

Disse ordene ble det herlige punktumet på en helt fantastisk reise – på så mange måter.