40 år som Oslo-Filharmoniens solofagottist
− Spilleformen er ferskvare, en må øve hele tiden, sier Per Hannisdal, som har vært Oslo-Filharmoniens solofagottist siden 1978.
Skrevet av Fred-Olav Vatne
Per Hannisdal var 19 år da Oslo-Filharmonien holdt prøvespill for stillingen som solofagottist like etter nyttår i 1978.
− Jeg gikk første året på Musikkhøgskolen, og hadde aldri trodd jeg skulle få en slik jobb, forteller Per Hannisdal.
− Men læreren min sa: alle skal prøvespille, for det er veldig lærerikt. Og så fikk jeg jobben. Det var utrolig morsomt!
Spillelæreren var Torleiv Nedberg, som snart skulle bli Pers kollega i orkesteret. Per hadde også som lærer sin forgjenger som solofagottist, Arnulf Brachel, og han beskriver begge som dedikerte pedagoger.
Per hadde spilt med orkesteret noen ganger før; som solist da han var 16 år og noen få ganger som vikar i orkesteret. Men det meste av sin orkestererfaring hadde han fra Vestfold Symfoniorkester, amatørorkesteret i hjemtraktene.
− Det var en stor overgang å skulle spille i Oslo-Filharmonien hver uke. Det var mange utfordringer, men jeg var heldigvis ikke særlig nervøs. Jeg bare kjørte på og hadde det gøy.
− En egen glød og et engasjement som alltid har vært der
Årene etter 1978 var en tid med store forandringer i Oslo-Filharmonien. I 1979 tok Mariss Jansons over som sjefdirigent, og orkesteret ble utvidet fra 70 til 100 musikere i løpet av en tiårsperiode.
− Det var en veldig spennende periode der det kom mange nye musikere inn i orkesteret, og vi begynte med turneer og plateinnspillinger sammen med Mariss Jansons. Jeg føler meg heldig som fikk være med på den tiden, sier Per Hannisdal.
Han ser både likhetstrekk og forskjeller mellom orkestrene fra 1978 og 2018:
− Det er noe av den samme ånden i orkesteret som den gang, en egen glød og et engasjement som alltid har vært der. Kvaliteten på orkesteret er riktignok mye bedre i dag, alle som får jobb her i dag er superflinke. Det er veldig inspirerende å spille med så flotte musikere.
Fagottisten er like glad i jobben som han var i begynnelsen:
− Jeg trives veldig godt. Orkesteret er godt drevet og vi har et variert repertoar. Det er også en veldig sosial jobb med godt miljø. Orkesteret har vært på mange turneer sammen og vi er nesten som en storfamilie. Det er også veldig spesielt å oppleve den kollektive kraften når hele orkesteret drar i samme retning. Det skjer ikke hver gang, men det er veldig gøy når det skjer.
− En må kunne gå inn og ut av forskjellige roller
Per Hannisdal legger vekt på fleksibilitet når han blir spurt om hva som kjennetegner en god orkestermusiker:
− En må ha et eget engasjement og samtidig være fleksibel. En må kunne gå inn og ut av forskjellige roller. Noen ganger trenger en å ta initiativet, andre ganger skal en bare skyggelegge eller fargelegge musikken. En må ha gode antenner for hva som foregår. Og selvfølgelig kjenne musikken godt.
Som orkestermusiker må en yte på toppnivå hver uke, og det krever sitt selv om en har lang erfaring:
− Spilleformen er ferskvare, en må øve hele tiden. Og det kommer stadig nye utfordringer, selv om en har spilt et stykke før, må det gjøres på nytt. Som fagottist bruker en også en del tid på rørspikking. Riktignok lager jeg ikke mine egne rør lenger, men de må fortsatt spilles inn.
Han tar seg også tid til andre musikalske prosjekter ved siden av orkesterjobben: han spiller barokkfagott i ensemblet Barokkanerne, er medlem av Det Norske Kammerorkester og spiller mye kammermusikk og på festivaler. Han har også solistoppdrag med andre nordiske orkestre.
Men én gang i året tar han seg en skikkelig pause:
− Jeg tar helt fri en måneds tid på sommeren. Da er det deilig å legge fagotten helt bort, og så begynne på ny frisk etter ferien!
Tre kollegaer om Per Hannisdal
"Per er en fantastisk musiker. I tillegg er han veldig enkel å samarbeide med. Han har absolutt ingen nykker og er en god kollega på alle måter."
Leif Arne Tangen Pedersen, klarinett (kollega i 30 år)
"Per er en super kollega og en ekstraordinær musiker. I alle år har det vært en sann glede å høre hans utallige fine soloer."
Anne Britt Sævig Årdal, cello (kollega i 38 år)
"Han er en utrolig hyggelig person som det er en glede å spille sammen med. Og han er en suveren musiker, en av de som nyter størst respekt i orkesteret."
Frode Cato Carlsen, fagott (kollega i 29 år)