– Der sprakk tålmodigheten

(Ingrid Røynesdal, adm. dir. Oslo-Filharmonien)

I to år har vi i kulturfeltet lojalt fulgt opp den såkalte pandemi-"dugnaden". Det finnes nå mye erfaring internasjonalt på differensiering mellom store og små saler, og det burde ikke være vanskelig å finne gode, pragmatiske løsninger for å løfte antallsbegrensningene i store konsert- og teatersaler, i dialog med oss kulturaktører. I går kveld kom «gladsaken» fra Helsedirektoratet / regjeringen om at vi nå «åpner for 1500 mennesker på innendørs arrangementer». Men overskriften er misvisende.

Strengere enn før!

I Oslo Konserthus er det plass til 1400 mennesker. Det er et av byens aller største rom og vi har i tillegg kontaktdata på alle som kommer inn i huset. Men i motsetning til på Oslo S, på trikken eller for den del på museer og biblioteker har vi likevel siden mars 2020 det meste av tiden hatt svært strenge antallsbegrensninger. I det siste har vi fått lov til å ha 50 mennesker i salen. Midt i januar fikk vi åpne for 200. Med «gladsaken» fra regjeringen i går skulle dette tallet løftes. Men konsekvensen av Helsedirektoratets anbefaling er fortsatt 200 mennesker i konserthuset og faktisk enda strengere kohort-formuleringer.

FHI?

Det er lenge siden dette var dugnad. Det er ingen annen næring som holdes nede på denne måten. Anette Trettebergstuen i opposisjon ville ha lagt dette rett i bakken. Hvorfor griper ikke regjeringen nå i det minste til FHIs anbefaling, som åpner for 50 prosent av publikumskapasiteten - uten disse vilkårlige og urimelige kohortinndelingene?