Johannes Brahms: Klaverkonsert nr. 2Lytt

Brahms og Buene

  1. Pianokonsert nr. 2 (1. sats)
  2. A post-human guide to the orchestra (urfremføring)
  3. Pianokonsert nr. 2 (2. sats)
  4. Pianokonsert nr. 2 (3. sats)
  5. Standing Stones
  6. Pianokonsert nr. 2 (4. sats)
  1. Eivind Aadland dirigent
  2. Javier Perianes piano

Hva skjer når Brahms’ Pianokonsert nr. 2 går i direkte dialog med Eivind Buenes nye musikk og ideer?

Sistnevnte kuraterer denne unike konserten der hans egne toner flettes inn mellom satsene i det romantiske storverket. Standing Stones utforsker konsertsalen som arena og musikkhistorien som platesamling ved at 80 år med innspillinger av de samme to taktene fra Brahms-konserten blir en del av lydbildet. Dessuten er Buene opptatt av forholdet mellom tekst og musikk, et tema han tar opp i et nytt verk, komponert for anledningen.

Johannes Brahms (1833-1897) er en av disse kjempene i musikkhistorien som har fått verkene sine både innspilt og utspilt ufattelig mange ganger de siste 100 årene. Pianokonsert nr. 2 (1881) er, som hans solokonserter for øvrig, like mye et storslått symfonisk verk som et konserterende bravurnummer med sine fire massive satser. Likevel kastes solisten ut i tekniske utfordringer som bare de beste mestrer, for eksempel kadensen som kommer allerede etter få takter av førstesatsen.

Denne konserten, og dens lange innspillingshistorie, har også fascinert Eivind Buene (f. 1973) og i Standing Stones for symphonic hall with orchestra and electronics (2010) bruker han ulike ’samples’ av de samme to taktene fra Brahms-konserten fra mer enn 80 år med innspillinger av verket. Disse utgjør det elektroniske lydbildet som fyller konsertsalen og blir en del av helheten. I kveldens andre verk, en urfremføring, bruker Buene en skuespiller som sammen med symfoniorkesteret utforsker forholdet mellom tekst og musikk. Buene er også selv forfatter, og det kan jo passe med et utdrag fra hans roman Enmannsorkester (Cappelen Damm, 2010):

For det er noen øyeblikk i musikkhistorien som slår ned i en på en sterkere måte enn andre. Det er noen verk man elsker, og noen tolkninger av disse verkene man setter høyere enn andre tolkninger. Det er partier, akkorder, fraseringer som trenger inn i en, som blir en del av kroppen, som skinner med et helt spesielt lys. Dragningen mot disse øyeblikkene er selve kjærligheten i det å være en musikkelsker, tenker Arvid Pettersen. Først nå forstår han at mange av hans øyeblikk har med langsomhet å gjøre. Og i Brahms' andre klaverkonsert finnes det et øyeblikk som står for ham som selve materialiseringen av langsomhet. Det er et øyeblikk hvor ikke bare det musikalske verket går over i en slow-motion på grensen til stillstand, men hvor selve musikkhistorien stopper opp for å trekke pusten, nyte utsikten og kanskje se etter nye muligheter i det landskapet den ser fremfor seg. Det Store Øyeblikket inntreffer i den tredje satsen, andanten, der hvor pianoet gjør sin entre etter at den syngende cellolinjen har satt scenen for en meditasjon i langsomhet og inderlighet etter de to første satsenes heftighet. Arvid Pettersen har ikke tall på alle de kveldene han sovnet inn i et drømmebilde av seg selv, i Oslo Konserthus, med et enormt Steinway foran seg og Oslofilharmonien bak seg, dirigenten holder armene hevet mens strykerene dør ut, og alle venter på at han skal slå an de forløsende tonene.

Velkommen til en spennende og helt unik konsertopplevelse!

(Tekst. Thomas Erma Møller; På bildet: Eivind Buene; Foto: Ellen Lande Gossner)

Billetter

  • Voksen: 100 - 470 kr
  • Honnør: 100 - 375 kr
  • Student: 100 - 235 kr
  • Barn: 100 kr
Kjøp billett

Konserten inngår i flg. abonnement:

Bak notene

kl. 18.30 i Glasshuset