Lytt til verkomtalen
Schicksalslied kan oversettes til Skjebnesang på norsk og handler om kontrasten mellom menneskenes smertefulle skjebne og guders bekymringsløse og evige tilværelse. Schicksalslied er verk for kor og orkester skrevet mellom 1868 og 1871.
Johannes Brahms var inspirert av et dikt kalt Schicksalslied, skrevet av forfatteren Friedrich Hölderlins. Diktet var en del av romanen Hyperion, som Brahms leste da han var på besøk hos en venn i Oldenburg sommeren 1868. Handlingen i diktet traff ham sterkt og Brahms begynte å skissere ned ideer samme dag.
Første del av diktet handler om gudenes evige og fredfulle tilstand, mens andre del handler om menneskers motsatte skjebne. Temaet for denne delen er menneskers sårbarhet og usikkerhet i møte med livet. Brahms har i flere tekster uttrykt at han var en melankolsk og trist sjel, som synes menneskers uunngåelige skjebne var tung å bære. Det var kanskje derfor diktet traff han så sterkt.
Musikken Brahms har satt til diktet følger tekstens store kontrast. Verket åpner med en rolig og lys orkesterklang før koret kommer inn og synger om den fredelige verdenen gudene lever i. Midtdelen er dramatisk, med et raskere tempo og nesten en rastløs karakter. Musikken består av mørkere harmonier og inneholder mye uro.
Brahms ønsket derimot ikke å avslutte verket like dystert som diktet og brukte lang tid på å finne en mer fredfull avslutning. Musikken ender med et orkestralt etterspill, som minner om åpningen av verket. Det er skrevet i C-dur, en toneart som ofte forbindes med noe oppriktig og rent. Avslutningen skaper en følelse av forsoning og håp.
Schicksalslied er et rørende og vakkert verk for kor og orkester. Det reflekterer over menneskets plass i verden. Avslutningen gir rom for både trøst og forsoning og symboliserer kanskje et håp for menneskeheten.