Sommeren 1791 mottok Wolfgang Amadeus Mozart en bestilling på et rekviem, altså en dødsmesse, fra en hemmelighetsfull oppdragsgiver. Bestilleren var den rike greven Franz von Walsegg, men oppdraget ble gitt anonymt – Mozart fikk trolig aldri vite hvem det var.
Grev Walsegg bodde på Stuppach-slottet i fjellbyen Gloggnitz, et stykke sørvest for Wien. Der holdt han musikalske gjetteleker for sine venner: de spilte ny musikk fra håndskrevne noter og venene måtte gjette hvem som hadde skrevet den. Noen ganger hadde greven skrevet den selv.
Walsegg var 28 år og kona Anna bare 20 da hun døde brått i februar 1791. Greven var knust og bestilte et minnesmerke fra en skulptør i tillegg til dødsmessen. Mye tyder på at han enten planla å holde komponistens identitet skjult eller å presentere verket som sitt eget.
Mozart hadde mye å gjøre, blant annet hadde operaene Titus og Tryllefløyten premiere i september. Han begynte å skrive på dødsmessen i oktober, og begynte på flere av satsene parallelt. I slutten av november ble han imidlertid syk og sengeliggende.
Han fortsatte arbeidet fra sykesengen, men tilstanden hans ble etter hvert så alvorlig at han forstod at det kunne nærme seg slutten. Han skal ha kalt til seg en av sine elever, Frans Xaver Süssmayr, gitt ham instruksjoner og bedt ham fullføre verket om han selv ikke overlevde.
En vet ikke sikkert hvor mye av arbeidet som gjenstod da Mozart døde 6. desember 1791. Süssmayr var ikke spesielt begavet som komponist, men han var dyktig til å etterligne Mozarts noteskrift og signatur. Trolig bidro også andre Mozart-elever til den ferdige versjonen.
Etter Mozarts død ble det enken Constanze som måtte følge opp bestillingen. Først sørget hun for at Requiem ble fullført, komplett med Süssmayrs falske signatur. Dermed kunne hun levere det greven hadde bestilt og få utbetalt det utestående for oppdraget.
Deretter begynte arbeidet med å etablere Mozart som den rettmessige opphavsmannen og dermed sikre familien rettighetene til inntektene. Det ble viktig å fjerne tvil om hva han hadde skrevet, og mange av historiene rundt skriveprosessen må regnes som upålitelige.
Med tiden oppstod det også mange myter rundt Mozarts død og bestillingen av Requiem. Blant de mest levedyktige og minst sannsynlige var at komponisten Antonio Salieri bestilte det for å knekke Mozart. Myten levde videre på teaterscenen og ble basis for spillefilmen Amadeus.
Dødsmessen var en eldgammel musikkform, men Mozart revitaliserte den. Han var en mesterlig operakomponist og håndterte både det dramatiske potensialet og orkesterets mange nyanser. Mozarts Requiem var det første av sitt slag som ble populært som selvstendig konsertverk.