Mozarts andre fløytekonsert ble opprinnelig
skrevet som en obokonsert i 1777.
Fløyteversjonen av konserten fra året
etter var en del av en større bestilling fra den
fargerike globetrotteren og amatørfløytisten
Ferdinand Dejean (1731−1797). Dejean hadde
reist verden rundt som skipskirurg og opparbeidet
seg både betydelige midler og en vid
akademisk bekjentskapskrets.
Dejean bestilte opprinnelig tre fløytekonserter
og fire fløytekvartetter fra Mozart, som
på denne tiden befant seg i Mannheim. Mozart
leverte bare to kvartetter og én nyskrevet konsert
i tillegg til den bearbeidede obokonserten,
og Dejean var ikke villig til å betale full pris.
22-åringen Mozart hadde sine distraksjoner
i Mannheim. I et brev til faren klager over
at han bare kan jobbe om natten, og at han må
skrive for et instrument han ikke liker. Trolig
var det bare oppfinnsomme unnskyldninger
– faren ønsket at han skulle bli ferdig og reise
videre til Paris.
I virkeligheten var det nok andre grunner til
somlingen: Mozart hadde forelsket seg i operasangeren
Aloysia Weber og håpet å kunne gifte
seg med henne. Han lyktes ikke med det. Men
både familien Weber og Mozart havnet siden i
Wien, og der ble han kjent med Aloysias yngre
søster Constanze, som skulle bli hans kone.
Det er heller ingenting i konserten som
tyder på at Mozart ikke likte å skrive for fløyte.
Konserten er godt tilpasset fløytens muligheter.
Førstesatsen er en intens og sprudlende
Allegro, andre sats en dypsindig og dvelende
Andante. Konserten avsluttes med en munter
og slentrende Allegro.
Fred-Olav Vatne