Klaus Mäkeläs sesong med Oslo-filharmonien

Mäkeläs sjette sesong åpnes med Mahlers Symfoni nr. 7 – den mest gåtefulle og sjelden fremførte av alle hans symfonier, men samtidig den han selv kalte sin beste. Med sitt enorme orkester og uvanlige instrumentkombinasjoner – som tenorhorn, kubjeller, gitar og mandolin – skapte Mahler et helt nytt orkesterlydbilde ved inngangen til det 20. århundre. Til ære for Mahler har Anders Hillborg skrevet et nytt verk som også fremføres under sesongåpningen. Hell Mountain, som er bestilt av Oslo-filharmonien med flere orkestre og er tilegnet Klaus Mäkelä, viser til Höllengebirge-fjellene som ruver over Mahlers komponisthytte i Øvre Østerrike – og som ofte går igjen i hans musikalske beskrivelser av det omkringliggende landskapet.

Gjennom de siste fem årene er det særlig to komponister som har stått Klaus Mäkelä og Oslo-filharmonien nær. Mäkelä forteller: «Med Sjostakovitsj går vi inn i noe av hans mest dyptgripende musikk – mesterverket som er hans åttende symfoni og kanskje hans mest tragiske verk, og den sjette symfonien – den mest intime og personlige. Med Sibelius vender vi tilbake til Lemminkäinen Suite – et av komponistens ungdomsverk og samtidig et av hans mest originale, med stor betydning for den finske musikkens rolle i nasjonsbyggingen på slutten av 1800-tallet.»

Mäkelä og orkesteret – både hjemme og på turné – får selskap av to helt spesielle solister: «Det er en ære å invitere både Lisa Batiashvili og Truls Mørk til å spille med oss,» sier Mäkelä. «Lisa er en av vår tids fremste fiolinister og representerer musikk på aller høyeste nivå, og Truls har vært en av mine største helter siden barndommen. Å få spille Dvořáks Cellokonsert med ham er en drøm som går i oppfyllelse.»

Om sesongens avsluttende verk, Kraft av Magnus Lindberg, sier Mäkelä: «Det er som Vårofferet på steroider. Vilt og sprøtt. Bli med oss på det som garantert blir en sesongfinale som løfter taket!»