Mieczysław Weinberg Symfoni nr. 21

Den polske komponisten Mieczysław Weinbergs Symfoni nr. 21, med undertittelen «Kaddish», er et monumentalt og dypt gripende verk med en tung historisk arv. Symfonien er komponert i perioden 1989–1991 for sopran og symfoniorkester, med følgende dedikasjon i partituret: "Dem Gedenken an die im Warschauer Ghetto Umgekommenen” (Til minne om de som omkom i Warszawa-ghettoen). Verket er en musikalsk klagesang om en verden som ikke lenger eksisterer og står som et av Weinbergs mest emosjonelt ladede og personlige arbeid.

Weinberg ble født i en jødisk familie i Warszawa i Polen i 1919. Faren var en anerkjent komponist, dirigent og fiolinist ved det jødiske teatret i Warszawa, mens moren var skuespiller. Fra tidlig alder var Weinberg omgitt av musikk, og allerede som seksåring hadde han utviklet så gode ferdigheter på piano at han kunne akkompagnere farens fiolinspill. Han vikarierte også som dirigent for sin far i teatret og begynte tidlig å komponere egne verk.

I 1931, bare 12 år gammel, begynte Weinberg på sine musikalske studier ved konservatoriet i Warszawa. Disse årene var preget av glede og suksess, både som pianist og som debuterende komponist. Da Tyskland invaderte Polen 1. september 1939, ble imidlertid livet hans dramatisk endret. Dagen etter flyktet Weinberg østover mot Sovjetunionen, sammen med sin yngre søster, Esther. På grunn av smerter i føttene forårsaket av dårlige sko, valgte Esther å snu og dra tilbake til Warszawa. Weinberg så aldri søsteren og foreldrene igjen.

27 år senere, under sitt eneste besøk til Polen etter flukten, fikk Weinberg høre av overlevende naboer at familien hans hadde blitt deportert og drept i en av nazistenes konsentrasjonsleirer.

Mieczysław Weinberg skapte seg et nytt liv i Sovjetunionen. Han opplevde suksess som komponist, men var resten av livet preget av frykt for antisemitisme og forfølgelse. I en alder av 70 år vendte han tilbake til minnet om familien han mistet under andre verdenskrig, og komponerte Symfoni nr. 21. Verkets undertittel, Kaddish, refererer til den jødiske bønnen for de døde.

Symfonien består av seks satser som utgjør én sammenhengende kompositorisk helhet. Weinberg tar lytteren med på en reise gjennom sorg, raseri, motstand og refleksjon. I et komplekst og rikt romantisk tonespråk vever Weinberg inn elementer fra jødisk Klezmer-musikk og et fragment av det første temaet fra Chopins ballade i g-moll. Chopin var også polsk, og hans ballade ble ofte spilt i den jødiske gettoen i Warszawa. En sørgmodig fiolinsolo svever som et ekko fra fortiden, og bærer med seg minnene om Weinbergs far som spiller fiolin.

Symfonien åpner med strykernes melankolske klang, som umiddelbart setter en tone av dyp sorg og lengsel. Følelsen forsterkes av blåsernes sørgende toner og et sitat fra Chopins ballade i g-moll, som en etterklang av den tapte verden. Andre sats, Allegro molto (meget hurtig), bringer en virvlende, rytmisk energi, som om den skildrer lykkelige dager før katastrofen, men stemningen blir raskt avbrutt av krigens mørke.

Den tredje satsen, Largo (langsomt), er omskiftelig og dynamisk. Den åpner med en voldsom messingfanfare, før en klezmeraktig passasje med klarinett i front overtar sentrum. Fjerde sats, Presto (svært raskt), varer i kun tre minutter og formidler en desperat flukt som ender i utmattelse. Femte sats, Andantino (moderat tempot), gir et uutslettelig inntrykk, med sin fiolinsolo satt opp mot xylofonens skjøre klang. Finalen, Lento (langsomt, rolig), bringer verket til en konfronterende avslutning. En ordløs sopran skaper et himmelsk, nesten overjordisk preg, før orkesteret bryter ut i en samlet kraftfull klang som til slutt svinner hen i stillhet.