Mieczysław Weinberg The Golden Key, Suite nr. 4

Etter å ha flyktet fra Polen under andre verdenskrig, etablerte den unge Mieczysław Weinberg seg i Sovjetunionen. Der fant han en viss trygghet og kreativ frihet til tross for det totalitære regimet, og etter krigen vokste han frem som en produktiv komponist. Blant hans verker er 22 symfonier, 17 strykekvartetter, verker for soloinstrumenter, konserter, tre operaer, balletter og filmmusikk.

På tross av at Weinberg opplevde kunstnerisk anerkjennelse, ble han fengslet i 1953, mistenkt for jødisk nasjonalisme. Han ble løslatt etter Stalins død noen måneder senere samme år, delvis takket være Dmitrij Sjostakovitsjs støtte. På 60-tallet fikk Weinberg endelig stor anerkjennelse, og hans verk ble fremført jevnlig, noe som befestet hans posisjon som en betydelig komponist i Sovjetunionen. Etter Weinbergs død i 1996 har musikken hans opplevd en renessanse, med økt oppmerksomhet og fremføringer internasjonalt.

Mieczysław Weinbergs The Golden Key: Suite No. 4 er en hyllest til barndommens fantasi. Det er et fengslende orkesterverk og den siste av fire suiter basert på hans musikk til balletten The Golden Key fra 1955. Stykket er inspirert av Aleksej Tolstojs populære barnefortelling, som gjenforteller historien om Pinocchio sett fra et russisk kulturelt perspektiv. Musikken er et glitrende eksempel på Weinbergs evne til å kombinere lekne temaer og melodisk klarhet med en dypere emosjonell resonans.

Suite nr. 4 består av en rekke korte og karakterfulle satser, hver med sin egen særegne atmosfære og farge. Weinberg bruker et bredt spekter av orkestrale farger for å skape levende bilder, fra humoristiske og sprudlende rytmer til lyriske og melankolske momenter. Musikken reflekterer Weinbergs særegne uttrykk som komponist, med inspirasjon både fra folkemusikalske tradisjoner og moderne klassiske strømninger. Samtidig kan man høre påvirkningen fra hans nære venn og mentor Dmitrij Sjostakovitsj, spesielt i bruken av ironi og subtile emosjonelle understrømmer.

I The Golden Key møter vi dukkemaker Carlo Collodi, som skaper dukken Burratino. Collodi er navnet til forfatteren av den originale fortellingen om Pinocchio, og utvilsomt Weinbergs inspirasjon. Den sjarmerende dukken Burratino blir levende, og bærer med seg en nøkkel av gull som kan åpne en magisk dør til en annen verden. Med stor fortellerkunst tar Weinberg oss med på en uforglemmelig musikalsk reise. Burratonis livlige og lekne karakter beskrives gjennom en rekke lystige valser og tarantellaer .

Dukken møter den tvilsomme og noe skurkaktige Karabas-Barabas, som driver et dukketeater med kun tragiske skuespill om ulykkelige dukker. Vi møter en rekke ulike karakterer, som primadonnaen Malvina, en gresshoppe, en katt, en rev og rotten Shushera, som danser en humoristisk, men ondsinnet dans. Handlingen når sitt høydepunkt i siste del, Forfølgelsen – der det er litt uklart hvem som jager hvem. Til slutt avsluttes det hele med en livlig og energisk finale der Burattino beseirer den slemme Karabas-Barabas og frigjør dukkene fra deres triste tilværelse.