Maurice Ravel Schéhérazade

Schéhérazade var opprinnelig en karakter som stammer fra flere folkeeventyr fra Midtøsten, blant annet 1001 natt. Karakteren har spor i tekster fra Kairo helt tilbake til 900-tallet. Schéhérazade beskrives i de fleste eventyrene som en kvinne med en sjarmerende, livlig og karismatisk personlighet. Ravel var fascinert over karakteren og skrev to verk med tittelen «Schéhérazade», en ouverture og en sangsyklus. I tillegg til karakteren Schéhérazade var Ravel også inspirert av Rimskij-Korsakovs orkestersuite med samme navn, som ble urfremført i 1888.

Sangsyklusen ble langt mer populær enn ouverturen og hadde sin premiere i 1903. Den er skrevet for sopran og orkester og er et av Ravels mest betydningsfulle vokalverk. Ravel tok utgangspunkt i en diktsamling av poeten Tristan Klingsor, som også handlet om Schéhérazade. Ravel har selv sagt at han helt siden han var barn var fascinert og tiltrukket av «Østen» og valgte tre dikt fra samlingen som han oppfattet som skildringer fra denne fremmede og eksotiske kulturen.

Sangsyklusen består av tre sanger: «Asie», «La flûte enchantée» og «L’indifférent». De har alle et østlig preg og utforsker temaer om seksualitet, mystikk og kjærlighet. Den første sangen starter med at solisten sukker «Asie» og fantaserer om den eksotiske verden øst for Europa. Det er den mest dramatiske av de tre sangene.

«La flûte enchantée» handler om en ung slave som hører en melodi utenfor vinduet sitt. Det er hennes elsker som spiller på fløyten sin, i håp om at melodien skal nå slaven. Det er en lyrisk sang som er både trist og vakker - et bilde på to elskere som er så nærme hverandre, men ikke kan være sammen.

Ravel uttrykte for nære venner at han også så for seg en mannlig stemme for sangsyklusen. Det kan spekuleres i at Ravel var moderne for sin tid, da han la opp til at den siste sangen «L’indifférent» var en sang som kunne handle om kjærlighet mellom to menn. Den handler uansett om uoppnåelig skjønnhet og ubesvart kjærlighet.

I Schéhérazade lot Ravel seg inspirere av både barndommens fantasier om den østlige verden og Klingsors dikt. Sangsyklusen speiler datidens fascinasjon for det eksotiske, men gir også plass til tidløse temaer som kjærlighet, lengsel og identitet.