Sauli Zinovjev Taste of Metal

Written by Amadea Donaji Reksterberg

Sauli Zinovjevs musikk beskrives av The Wall Street Journal som «frisk, spennende og uforutsigbar». I sin første symfoni, Taste of Metal, skrur han opp alt dette noen hakk. Her er ikke orkesteret bare et ensemble, men et laboratorium for lyd, klang og kraft som kan kjennes fysisk i kroppen.

Den finske komponisten Sauli Zinovjev har de siste årene markert seg som en av de mest interessante stemmene i nordisk orkestermusikk. Han fikk sitt gjennombrudd med orkesterverket Batteria (2016), og siden har han skrevet både orkesterverk, solokonserter og kammermusikk for noen av verdens fremste orkestre og utøvere. Verkene hans beskrives som energiske, uforutsigbare og dypt uttrykksfulle, med orkesterklanger som nærmest suger lytteren inn i et eget landskap. Symfonien Taste of Metal representerer et foreløpig høydepunkt i dette forfatterskapet – et verk han selv omtaler som en slags oppsummering av alt han til nå har forsøkt å få til i musikken.

Om verket forteller komponisten selv:

«På sitt beste rommer et musikkverk alt. Et helt liv i ett eneste øyeblikk. Denne tanken preget mitt syn på musikk allerede før jeg visste at Gustav Mahler hadde sagt noe lignende. Ønsket om å skape et helt univers er ikke bare en filosofi; det er en kraft som driver kreativiteten min med en nesten tvangsmessig intensitet.

Mitt arbeid så langt kulminerer i min første symfoni, Taste of Metal. Inspirasjonen kom fra skulpturene til Markus Copper: anspente, overveldende verk som utstråler fare, rå energi og en dyp bevissthet om menneskelivets skjørhet. På samme måte er Taste of Metal både vakkert og brutalt. Verket har fire satser, low, flow, glow og blow, som tegner en bue fra en bevegelse dypt nede i jorden til indre forbrenning og et eksplosivt utbrudd. Her er metall ikke bare lyd, men også tyngde og den bitre smaken av blod.»

Symfonien er komponert for et stort orkester med et massivt slagverksapparat: fire slagverkere i tillegg til pauker, bjeller, gonger, slegger og mer til, samt et flott utvalg av orkesterets dypeste blåseinstrumenter: kontrafagott, bassklarinett, kontrabassklarinett, basstrombone, tuba, i tillegg til orgel. Alt dette bidrar til en mørk, kraftfullr lydverden som kjennes fysisk på kroppen.

Fra den første satsens mørke, underjordiske tyngde, der klangene synes å stige opp fra dypet, settes en bevegelse i gang som gradvis tar form som en strøm av energi, rytmer og klanglag som driver musikken fremover. I tredjesatsen glow oppstår en glødende intensitet, der lydbildet åpner seg og metallklangen får en nesten lysende, overjordisk karakter. Til slutt kommer blow som et klimaks: en eksplosiv, altomfattende utladning der hele orkesteret settes i sving, og hvor følelsen av metall ikke bare er noe vi hører, men også noe vi nesten kan smake og kjenne vekten av. Det rå, kraftfulle og virtuose står i sentrum, men under overflaten anes også en mer lyrisk og sår nerve, som kommer til uttrykk i melodiske linjer som står i kontrast til det brutale, metalliske ytre.

Taste of Metal er bestilt i fellesskap av Helsinki Philharmonic Orchestra, Oslo-filharmonien og Orchestre de Paris, og ble urfremført av Helsinki Philharmonic under ledelse av Hannu Lintu i februar 2026. Denne konserten markerer den norske premieren, før verket får sin franske premiere i juni, med Orchestre de Paris og Klaus Mäkelä.

Satser

  1. low

  2. flow

  3. glow

  4. blow