Karol Szymanowski vokste opp i en velstående og usedvanlig kunstnerisk familie som tilhørte det polske aristokratiet. Familien bodde i flere generasjoner i en landsby på den ukrainske landsbygda, som den gang var en del av Det russiske keiserdømmet.
Landsmannen Frédéric Chopin var Szymanowskis første store forbilde. Som ung komponist markerte han seg som en del av “Unge Polen”, en bevegelse som ønsket å skape en moderne polsk kunstnerisk identitet. Richard Strauss var et av de største musikalske forbildene.
Gjennom opphold i Berlin og Wien fikk Szymanowski nye impulser fra komponister som Igor Stravinsky, Aleksandr Skrjabin, Claude Debussy og Maurice Ravel. Snart vakte orkestermusikken hans internasjonal oppsikt med et unikt tonespråk som krysset landegrenser og kulturer.
Szymanowskis reiselyst førte ham til Europas yttergrenser og siden til Nord-Afrika og Nord-Amerika. Og da det ble vanskeligere å reise under første verdenskrig, hentet han nye impulser fra gresk mytologi, siciliansk middelalderhistorie og fabler fra Midt-Østen.
I kjølvannet av den russiske revolusjonen mistet familien eiendommen sin og slo seg ned i Warszawa. Szymanowski skrev Stabat mater for solister, kor og orkester i en liten leilighet der i årene 1924–26. I mellomtiden hadde han falt for en annen del av det nå selvstendige Polen.
Feriebyen Zakopane ligger ved foten av Tatrafjellene helt sør i landet, ved grensen til vår tids Slovakia. Byen tiltrakk seg mange kunstnere i mellomkrigstiden, og Szymanowski lot seg inspirere både av den spesielle atmosfæren og av den folkelige kulturen i regionen.
Han begynte å skrive ned folketoner han hørte i fjelltraktene i en notatbok, og tok gradvis i bruk både disse melodiene og regionens karakteristiske bruk av skalaer i sin musikk. Szymanowski kjøpte siden hus i Zakopane og flyttet dit i 1930.
På 1920-tallet ble komponisten også interessert i middelalderens sakrale musikk og eldre polsk kirkemusikk. I Stabat mater tok han i bruk to av de eldste polske hymnene, og verkets rytmer og stemmeføring bærer preg av disse inspirasjonskildene.
Initiativet til et større korverk med polsk tekst kom fra forretningsmannen og filosofen Bronisław Krystall. Han oppfordret Szymanowski til å skrive et verk til minne om hans nylig avdøde kone. Komponisten hadde selv mistet sin niese like før, og tragedien preget ham under arbeidet.
Stabat mater er en hymne fra 1200-tallet som fremdeles er en del av katolsk liturgi. Teksten beskriver Marias sorg og lidelse ved sønnen Jesu kors. Den latinske teksten er oversatt til polsk av Józef Jankowski, og den polske versjonen er skrevet i et direkte og hverdagslig språk.
«... i polsk versjon fikk den eldgamle, opprinnelige hymnen et underlig umiddelbart preg, den ble som et "malt" bilde i kjente farger – i kontrast til den arkaiske originalens “tegning”. De enkle, naive ordene (...) målbærer et sterkere følelsesmessig budskap enn språklig sett like klare ‘Stabat mater dolorosa juxta crucem lacrimosa’,» sa Szymanowski om Jankowskis tekst.
Kombinasjonen av en kjent katolsk tekst i jordnær polsk språkdrakt, og musikalsk inspirasjon både fra polsk kirkemusikk og folkemusikk, ble godt mottatt i hjemlandet. Musikken ble snart oppført og anerkjent også internasjonalt, og regnes i dag som et av hans største mesterverk.
«Jeg søkte en indre opplevelse, og prøvde å gi en konkret, konsis form til det som er mest virkelig og likevel mest uhåndgripelig i sinnets hemmelige liv,» sa komponisten om sitt Stabat mater. Slik kunne en høyst intellektuell kunstner skrive musikk som talte følelsenes språk.
De seks satsene i Stabat mater uttrykker et rikt spekter av sorg, fra fortvilet sinne i andre sats til hjerteskjærende lengsel i fjerde sats, der kor og solister synger dempet uten orkester. Kanskje er det her “sinnets hemmelige liv” blir som aller mest konkret.