Den tyske komponisten Richard Strauss er særlig kjent for sine operaer, Salome, Elektra, Ariadne auf Naxos, Die Frau ohne Schatten med flere. Men han begynte som symfonisk dikter, det vil si han tok i bruk den nye formen «symfonisk dikt», programmusikk der komponistene søkte å tonemale inntrykk og idéer. Han skrev mange symfoniske dikt, og det første av disse, Aus Italien, begynte han på mens han var på reise i Italia, 22 år gammel. Verket kalte han også «en symfonisk fantasi», fire satser som beskriver forskjellige stemninger og landskap.
Førstesatsen, «Auf der Campagna», er en morgenstemning, en soloppgang på landet. Andresatsen, «I Romas ruiner», er mer heftig og dramatisk. Tredjesatsen, «Am Strande von Sorrent», er igjen en naturstemning, nå på stranden i Sorrento. I sistesatsen, «Napolitansk folkeliv», valgte Strauss sangen «Funiculì, funiculà» som et materiale å bearbeide. Han trodde det var en napolitansk folkemelodi, men det var en ganske nykomponert sang, skrevet i 1880 til åpningen av kabelbanen opp det vulkanske Vesuv-fjellet. Strauss ble saksøkt av komponisten Luigi Denza og måtte betale en erstatning. Men det hjalp vel i grunnen på berømmelsen for Strauss’ musikk også, så det var kanskje verdt det.