Francis Poulenc Gloria

Benozzo Gozzoli var en renessansemaler fra Firenze, mest kjent for sine freskomalerier. Stilen hans er fargerik, detaljert og ofte festlig, ikke ulikt verket Gloria. Poulenc skrev verket på bestilling fra stiftelsen «Koussevitzky», som ønsket å hedre sine avdøde grunnleggere. Urfremførelsen skjedde i 1959. Det består av 6 satser, som hver uttrykker ulike følelser og stemninger.

Francis Poulenc var opptatt av kontraster i musikken, og har strukturert satsene sånn at kontrastene kommer tydelig frem. Den svinger mellom sterke dissonanser og lyriske melodier, mens dynamikken på kort tid går fra piano til forte. Kontrastene mellom følelsene i musikken er sterke.

Åpningssatsen starter med et kort energisk forspill i orkester, før koret kommer inn med et sterkt majestetisk motiv, når hele koret synger «Gloria». Satsen har en høytidelig stemning, med sterk fremdrift i hele orkesteret. Dette klarer Poulenc å fremheve ved å sette stavelsene i sangteksten ikke på slaget, som er med på å drive satsen fremover.

Mellomsatsene kan ses i par. 2. og 4. sats har lignende karakterer, korte rytmiske element som skaper livlige uttrykk. Det rytmiske er fremtredende, både i orkester og kor, hvert ord har markante kanter. I disse korte satsene er det små dialoger innad i orkesteret og koret, og i motsetning til åpningssatsen blir vi ikke presentert ett felles utsagn.

3. og 5. sats bæres av en vakker sopransolo. Satsene er reflekterende og gir et lengtende uttrykk. Sopransolisten synger en melodi som er både melankolsk og ekspressiv, akkompagnert av orkesteret.

I finalen blir vi påminnet den høytidelige stemningen fra åpningssatsen. Poulenc klarer å kombinere sin personlige modernitet med religiøs tradisjon. Gloria er et spennende verk, fylt med detaljer og spennende følelser.

Poulenc fant i voksen alder tilbake til en sterk katolsk tro, som han mistet i løpet av oppveksten. Dette skjedde etter at en nær venn døde i en trafikkulykke i 1936. I perioden etterpå komponerte han en rekke religiøse verk, Gloria ble det mest populære. Selv om det har en religiøs tekst i grunn er det fylt av humor og livsgnist. Kanskje er dette en av grunnene for hvor populært det ble.

Gloria ble skrevet på slutten av Poulencs liv og han mente selv det inneholdt alt han var, hadde lært og hadde opplevd. Han synes Gloria var et av hans beste og mest ektefølte verk. Det har en fargerik musikalsk palett, som inneholder både mystiske, gledelige, melankolske og livlige øyeblikk.

Gjennom hele verket skinner Poulenc’s livsgnist i musikken. Musikk gir oss muligheten til å se forbi det vanskelige i verden og huske på alt det vakre som ligger i naturen. Kanskje var det et budskap Poulenc ønsket å formidle.