Lytt til verkomtalen
Som en av Norges mest betydningsfulle komponister var Arne Nordheim en sentral skikkelse i utviklingen av etterkrigsmodernismen i musikken, både nasjonalt og internasjonalt. Et eksempel på dette er verket Nachruf for strykeorkester, opprinnelig komponert i 1956, men senere revidert og utgitt i 1975.
Stykket er et av Nordheims mest lavmælte og forsiktige verk. Musikken er preget av lange, utstrakte melodilinjer som først og fremst skaper en stemning snarere enn tydelige melodiske forløp. I kontrast til flere av Nordheims andre komposisjoner, som ofte beveger seg gjennom mer eksperimentelle eller uforutsigbare klanglandskap, er tonaliteten i Nachruf forholdsvis stabil, uten store utsving eller harmoniske og dynamiske overraskelser. Hele verket bærer preg av en dyster og alvorlig stemning, noe som også kan knyttes til tittelen. Ordet «Nachruf» er en vanlig tysk betegnelse på et minne- eller sørgestykke. Musikken kan oppleves å ha et typisk nordisk uttrykk; slank, sparsom og konsentrert, der etterklangen av en dyp følelse synes å være frosset fast i et øyeblikk.
Nordheim har selv vist til et begrep fra den italienske poeten Salvatore Quasimodo (1901–1968), «aktiv smerte», en følelse som ikke er statisk, men som lever og virker i musikken. I Nachruf kommer dette til uttrykk gjennom et klanglig landskap der minner og stemninger smelter sammen til bilder som oppleves som gjenkjennelige, uten nødvendigvis å være konkrete. Musikken gir inntrykk av et sammenhengende øyeblikk, som holdes fast og strekkes ut, nesten som om tiden står stille. I stedet for en tydelig utvikling, utfolder verket seg i langsomme bevegelser, der melodiske linjer vokser frem fra stillheten, løfter seg, og gradvis synker tilbake igjen. Denne bevegelsen kan minne om ringene som sprer seg i vannet etter at en stein er kastet: små bølger som brer seg utover, før de langsomt løses opp og forsvinner i en stille overflate. Slik skaper Nachruf en ettertenksom og konsentrert musikalsk opplevelse, der stillhet og klang er like viktige som selve tonene.