George Enescu Rumensk rapsodi nr. 1

Written by Maren Ohm Ballestad

Rumensk rapsodi nr. 1 er George Enescus mest spilte verk, skrevet i Paris i 1901. han ble født i en liten landsby nord i Romania, og viste seg tidlig som et musikalsk vidunderbarn. Derfor flyttet han til Wien for å studere både fiolin og komposisjon, bare 7 år gammel. Videre gikk ferden til Paris, der han bodde store deler av sin aktive karriere.

Enescu var en komponist som høstet mange lovord allerede fra starten av sin karriere. Den kjente cellisten Pablo Casals beskrev han som «det største musikalske fenomenet siden Mozart». Det er kanskje ikke så rart, Enescu var både en dyktig og aktiv fiolinist, pianist, dirigent, lærer og komponist. Det var likevel komposisjon som interesserte han mest og han utviklet tidlig et tonespråk som med sterk tilknytning til rumenske folketoner.

Han hadde et sterkt ønske om å forene rumensk folkemusikktradisjon med et moderne, klassisk uttrykk. Videre håpet han å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig i sitt hjemland. Det er ikke utenkelig at det var dette som var ønsket med de to rumenske rapsodiene.

En rapsodi er et verk bestående av ulike folketoner som er satt sammen til et stykke. Det er altså et potpurri av folkemusikkinspirerte melodier. Det er vilter musikk som er ment å skulle underholde. Ofte var rapsodien også en anerkjennelse av en by eller et land. Franz Liszt var den første som ble kjent for sine ungarske rapsodier, og Enescu var sterkt inspirert av Liszts komposisjoner.

I Rapsodi nr. 1 er dansen en rød tråd, og mange av folketonene han siterer ble tradisjonelt spilt til dans. Det er utadvendt musikk, som blir mer og mer festlig utover i stykket.

Det begynner med en tradisjonell drikkesang, presentert av soloklarinett. Åpningsmelodien er drømmende og utvikles ved at flere instrumentgrupper blir med på «dansen», først obo og så fiolin. Etter hvert blir vi introdusert for en ny folketone. Denne er mer livlig og var vanlig å bruke til ringdans i bryllup og på festivaler. Slik fortsetter rapsodien, og folketonene sklir elegant i hverandre og energien øker, før verket avslutter med bravur fra hele orkesteret.