På et blunk skjønte jeg to ting: at jeg måtte skrive en opera, og hvor jeg hørte hjemme.
Benjamin Britten
Komponisten Benjamin Britten fylles av en umiddelbar nostalgi for hjemlandet Storbritannia da han for første gang leser diktet The Borough av George Crabbe, som handler om fiskeren Peter Grimes. Britten lengter tilbake til sitt barndoms Lowestoft i Suffolk, en fiskerlandsby på Englands østkyst. Det er nå tre år siden han utvandret til Amerika. I Europa raser 2. verdenskrig, og for en hardnakket pasifist hadde landflyktighet virket som det beste alternativet. George Crabbes dikt vekker en ny gnist, både kunstnerisk og personlig, og i april 1942 reiser Britten tilbake til Storbritannia sammen med sin partner, Peter Pears. Før avreise utfordrer dirigenten Serge Koussevitzky Britten til å komponere en opera, og tilbyr ham et honorar på 1000 amerikanske dollar for å skrive et bestillingsverk. Den lange båtreisen over Atlanterhavet fra USA til England blir starten på arbeidet med operaen Peter Grimes.
I 1945 får operaen sin urfremførelse med Sadler's Wells operakompani i London. Peter Grimes blir møtt med stor begeistring av både publikum og kritikere, og går for fulle hus. Operaens popularitet sprer seg raskt til hele Europa, og den har siden blitt regnet som en hjørnestein i moderne operahistorie. Operaen har sin amerikanske premiere i august 1946, med Leonard Bernstein som dirigent.
Historien om den upolerte og misforståtte fiskeren, Peter Grimes, handler om et individ i konflikt med et nådeløst samfunn. I Brittens opera er Grimes en outsider i den lille fiskerlandsbyen Borough. Han drømmer om å skape seg et godt liv og gifte seg med skolelærerinnen, Ellen Orford. Frieriet må derimot vente til han har tjent nok penger som fisker. Den temperamentsfulle og uvørne drømmeren Grimes er under etterforskning. Lærlingen hans har omkommet på sjøen, og byens innbyggere mener Grimes er skyldig og fortjener straff. Rettsmedisineren konstaterer at dødsfallet var en ulykke, og Grimes blir frikjent. Slik begynner historien om Peter Grimes, med håp om en ny start og en lysere fremtid, men publikum forstår etter hvert at tragedien er uunngåelig. Grimes skjebne er som en malstrøm han ikke kan flykte fra.
Orkestersuiten Four Sea Interludes, som består av fire musikalske mellomspill fra Brittens opera, har blitt et populært og mye spilt orkesterverk. Suiten beskriver havet; tidevannets dønninger, bølgenes krusninger, stillheten før en storm og stormens brøl. Gjennom operaen forblir havet en konstant, håndgripelig tilstedeværelse, som bestemmer den daglige rytmen i landsbyboernes liv. Det bringer arbeid, næring og inntekt, men også fare og død. De fire orkestersuitene innleder hver akt: Dawn, Sunday Morning, Moonlight og Storm.
Preludiet Dawn åpner operaen. Langstrakte, svevende melodilinjer i fiolinene omfavnes av høytidelige akkorder i messingen; som havets blanke overflate og strømmenes urokkelige dønninger.
Sunday Morning åpner operaens andre akt. Det er en solrik søndagsmorgen, vi hører kirkeklokkene ringe og musikken er full av energi og entusiasme. På samme tid uttrykker musikken en ulmende dramatikk.
Moonlight innleder tredje akt. Det er en stille sommernatt. Månen speiler seg i havoverflaten, men freden forstyrres av en uro. Man aner at Grimes drømmer om fremtiden er fånyttes.
I Storm får vi føle havets dramatikk; voldsomme bølger og illsinte vindkast. Stormen når et eksplosivt klimaks før den roer seg ned og orkesteret stilner. Plutselig tar dramatikken igjen form; intensiteten øker som bølgende havstrømmer og oppløses i en drivende melodisk nedgang før suiten avsluttes med en konkluderende akkord i orkesteret.
I sin besettelse etter å fange så mye fisk som mulig har Peter Grimes hensynsløshet drevet tre lærlinger i døden. Samfunnets fordømmelse tvinger ham til å flykte ut på havet i båten sin. Ensom og ulykkelig lengter han til stillhet og fred. En ny dag gryr, og livet går sin vante gang i landsbyen Borough. Langt ute på havet synker en fiskebåt til havets bunn.