Vinteren 1896. Solen står høyt på en klar himmel over oldtidens by, Luxor i Egypt. Luften er tørr og varm. Bølgende sanddyner strekker seg så langt øyet kan se. Nilen bukter seg gjennom landskapet, kilden til fruktbarhet, fremgang og stabilitet. Langs elvens vestre bredd ligger Kongenes dal, hvor fortidens faraoer hviler i sine gravkamre. Komponist Camille Saint-Saëns er på ferie, men notepapir og skrivesaker er alltid med. Inspirasjonen er overstrømmende og musikk kan høres i utallige nyanser; elvens lyder, summende sirisser, kvekkende frosker og siv i vinden. En båtfører synger en nubisk kjærlighetssang, mens han seiler stille på elven i en egyptisk dahabiya-båt.
6. mai 1896. Camille Saint-Saëns urfremfører sitt seneste kompositoriske verk, Pianokonsert nr. 5 i F-dur, op. 103, med kallenavnet Den Egyptiske. Konserten markerer femtiårsdagen for hans debut i Salle Pleyel, en av de viktigste konsertsalene i Paris. Musikken er noe av det mest eksotiske Saint-Saëns har skrevet, med referanser til javanesisk og spansk musikk, så vel som inspirert av Egypt og Midtøsten. Saint-Saëns er en glitrende pianist og konserten blir godt mottatt av både publikum og kritikere.
Pianokonserten er en virtuos og melodiøs musikalsk reise i tre satser, full av farger og stemninger. Saint-Saëns sa selv at stykket representerte en sjøreise. Det er drømmende og lyriske fraser, med fallende melodiske bevegelser i klaveret, som lyden av rennende vann.
I verkets andre sats kan man høre klare egyptiske influenser i harmonikk og rytme. Saint-Saëns fletter inn melodien fra båtmannens kjærlighetssang. Mot slutten av satsen imiterer klaveret og orkesteret Nilens stemningsfulle lydkolasj av kvekkende frosker og summende sirisser. Tredje og siste sats innledes med mørke, rumlende klavertoner, som ligner lyden av skipspropeller. Deretter introduserer klaveret et friskt og brusende melodisk tema, som blir underlag for en ny melodi i treblås og stryk. Når de to melodiske temaene overlapper og flettes inn i hverandre, øker spenningen med dramatisk effekt frem mot verkets triumferende avslutning.
Camille Saint-Saëns var en fransk komponist, organist, pianist og dirigent i den romantiske perioden. Blant hans mest kjente verk er Dyrenes karneval og operaen Samson et Dalila. Saint-Saëns var et vidunderbarn av de sjeldne og gjorde sin offentlige konsertdebut som 10-åring. Som 13-åring begynte han på konservatoriet i Paris, hvor han i tillegg til å spille piano, spesialiserte seg i kirkemusikk og orgelspill. Saint-Saëns gjorde karriere som organist, konsertpianist og komponist, og senere som lærer. Han elsket å reise, og fra 1870 frem til hans død i 1921 gjennomførte han 179 reiser til 27 ulike land. Som ung hadde Saint-Saëns en stor beundring for datidens moderne, senromantiske komponister, som Robert Schumann, Franz Liszt og Richard Wagner. Da impresjonismen og oppløsningen av den tradisjonelle tonaliteten oppstod på 1900-tallet, stilte Saint-Saëns seg negativ til musikkens utvikling, noe som gjorde at han havnet på kant med det moderne musikkmiljøet i Paris.
Saint-Saëns spilte sin siste solorecital for en fullsatt konsertsal i november 1921. Til tross for sine 86 år, ble det bemerket at hans spill var like levende og presist som det alltid hadde vært. En måned senere, på ferie i Algerie i Afrika, døde Camille Saint-Saëns.