I sin tid var Eyvind Alnæs en de mest fremførte norske komponistene. Suksessen skyldtes hans populære sanger og romanser. Han var også kjent i vide kretser for undervisningsopplegget Norsk pianoskole, som han utarbeidet sammen med pianisten Mary Barratt Due. Ellers virket han som organist hele livet, i Bragernes kirke i Drammen, i Uranienborg kirke i Kristiania og fra 1916 til sin død i Vor Frelsers kirke, navnet på Oslo Domkirke den gang. Dessuten var han kor- og orkesterdirigent, og han preget kirkesangen i tiår gjennom arbeidet med harmoniseringene i Koralbok for Den norske kirke.
Alnæs gikk på Lindemans organistskole i Kristiania fra han var sytten til han var tjue. I tillegg til orgelspill fikk han undervisning i komposisjonsfag. Han ønsket å fortsette studiene og fikk hjelp av Edvard Grieg til å søke økonomisk støtte:
Hr. Eyvind Alnæs har vist mig nogle af ham komponerede Sange, der viser et saa utgjort Talent og hovedsagelig for en alvorlig Retning i Kunsten, at jeg ikke betænker mig paa at spaa ham en smuk Fremtid…
Han var tre år i Leipzig, deretter et par år i Norge før han igjen fikk anledning til å reise ut. Denne gang til Berlin. Her ble Symfoniske variasjoner til, et verk i tysk-romantisk stil med et selvkomponert, korallignende tema som blir variert gjennom flere satser. Verket ble først fremført i Leipzig i 1899, deretter i Kristiania året etter. Begge steder fikk det god mottagelse – men er knapt kjent for publikum i dag.
For den som vil lete frem mer musikk av Eyvind Alnæs, finnes flere innspillinger. Oslo-filharmonien har spilt inn Symfoni nr. 1 og Pianokonsert i D-dur, med Håvard Gimse som solist, og Erling Ragnar Eriksen har spilt inn mye av klavermusikken, samt et utvalg romanser sammen med Bodil Arnesen - for å nevne noen.