Thorbjørn Lønmo

Thorbjørn Lønmo vokste opp på Nøtterøy i Vestfold, der han også bor i dag. Han hadde avgjørende musikkopplevelser da han som tenåring var med på flere sommerkurs for korpsmusikanter i Vestfold.

− I lærerstaben der var Annapolis Brass Quintet, USAs eneste fulltids profesjonelle messingkvintett på den tiden. De utgjorde en enorm inspirasjonskilde, både som lærere og ved sitt eminente spill. Jeg var heldig som fant likesinnede på kurset, og vi dannet en messingkvintett som holdt det gående noen år. Selv om jeg måtte reise langt, var utbyttet stort – jeg fikk masse erfaring i kammermusikk. Og fortsatt er flere av oss i denne lokale messingkvintetten musikere.

Siden ble trombonelærer Ingemar Roos ved Norges musikkhøgskole den enkeltpersonen som fikk størst betydning for Thorbjørn som musiker.

− Han hjalp meg også med noen avgjørende valg på veien, i vanskelige perioder av studiet da jeg var i ferd med å gi opp hele musikerkarrieren.

− Det har bare gått én vei

Han ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 1992, og føler seg privilegert som får jobbe i et orkester med så mange dedikerte kolleger:

− Jeg er takknemlig for å kunne få jobbe sammen med en slik gjeng musikere. Det er en atmosfære hvor alle jobber hardt og kontinuerlig med å utvikle seg selv og kollektivet. Kvalitet er nøkkelordet, og helt siden jeg i 1983 begynte å spille her som vikar og ekstramusiker, har det gått bare én vei. Orkestret er nå bedre en noensinne.

Trombonisten setter stor pris på hverdagene i orkesteret:

− Tenk, i vårt daglige arbeid får vi oppleve noe av det aller beste i sin kategori i hele verden − jeg tenker da både på solistene og dirigentene vi får jobbe med, og på musikken vi fremfører, som er noe av det ypperste menneskeheten har frembrakt innen vår kunstart. Og jeg tenker selvsagt også på vårt eget orkester som nå virkelig kan hevde seg ute i verden.

Han synes det er vanskelig å rangere de beste konsertopplevelsene med orkesteret:

− Man går så fullt og helt inn i den musikken man holder på med til enhver tid at den i øyeblikket blir den mest interessante man kan tenke seg. Ofte kan rammene rundt konserten ha stor betydning for hvordan musikken oppleves. Om jeg skal trekke fram én konsert som jeg husker spesielt godt, kan jeg nevne en fremføring av Gustav Mahlers niende symfoni med André Previn i München i 2004. Da hadde jeg virkelig en følelse av å ha vært med på noe stort.

− Lett å ta i bruk sine analytiske evner

Johannes Brahms’ symfonier er noe av musikken som ligger hans hjerte nærmest:

− Det handler for det første om den formelle oppbygningen, og for det andre om det følelsesmessige uttrykket bak. Det er en fullendt kombinasjon.

Som tilhører er en åpen holdning til opplevelsen det viktigste, synes han:

− En må sette seg i en tilstand der en er åpen for alt. For en musiker som meg, er det lett å ta i bruk sine analytiske evner. Det er viktig å frigjøre seg fra dette, trene seg selv til å se bort fra håndverksmessige svakheter og ta imot musikken slik den formidles.

Når han ikke spiller, liker Thorbjørn å padle kajakk i Nøtterøys skjærgård, eller gå tur i områdets rikt utbygde turstier.