Helen Benson

Helen Benson husker godt første gangen hun hørte fløyte i et orkester:

− Jeg var seks år og ønsket øyeblikkelig å spille på den skinnende sølvtuben selv! Mange lærere, konserter og erfaringer underveis har hatt stor betydning for meg, men jeg tror at det at jeg bestemte meg for å slutte skolen som 16-åring og begynne på Chetham’s School of Music, var første skritt på veien til å bli profesjonell musiker.

Hun er født i England, men hun synes det er svært lærerikt å jobbe i ulike land.

− I mange år studerte eller arbeidet jeg som musiker i en rekke veldig forskjellige land som England, Japan, Mexico og Sverige før jeg slo meg ned i Norge. Jeg føler at disse erfaringene og møtene med ulike mennesker, kulturer og situasjoner er det som har formet meg til den musikeren jeg er i dag.

− Du kommer aldri til et punkt hvor du er framme

Hun setter stor pris på at det å være musiker er en lærings- og utviklingsprosess som aldri slutter.

− Du kommer aldri til et punkt hvor du er framme. Det er det som er gøy med å være musiker. Det er alltid et nytt repertoar å lære, teknikk å forbedre og erfaringer å få. Jeg elsker utfordringen og spenningen ved liveframføringer og muligheten til å jobbe så tett og langsiktig i et stort fellesskap, samtidig som jeg finner min egen rolle i det store bildet.

Det abstrakte aspektet ved hva orkestret “produserer” som kunstnere fascinerer henne.

− Ofte når jeg renser fløyten min på scenen etter konserten slår det meg hvor stille og tom konsertsalen er og hvor rart det er at etter all lyden, alle følelsene og energien, så er det ikke noe igjen å ta og føle på, bare et stort, stille tomrom. Jeg liker og verdsetter virkelig å være en del av det levende, abstrakte skaperverket.

Elsker å dra på turné med orkestret

Helen begynte å jobbe i Oslo-Filharmonien i 2014. Hun er spesielt glad i å dra på turné med orkestret:

− Ikke bare er det en flott mulighet for oss til å bli kjent med nye byer, nye spillesteder og hverandre som en gruppe, men jeg opplever også ofte at turnékonserter har en ekstra elekstrisitet og spenning! Spesielt god likte jeg turneen til Japan i 2014 og konsertene på Edinburgh-festivalen i 2015.

Hun har mange yndlingskomponister, men én er i en klasse for seg:

− Den komponisten jeg tror står meg nærmest i uttrykk og følelse er Sjostakovitsj. Jeg har stor sans for måten hans å skrive på og føler slektskap med musikken hans både som musiker og lytter. For oss fløytister og piccolofløytister er de 15 symfoniene til Sjostakovitsj kanskje de mest spennende, utsatte og krevende verkene i orkesterrepertoaret. Jeg er også en stor fan av J.S.Bach, Brahms, Strauss, Tsjaikovskij, Prokofjev og Takemitsu.

Rådet hennes for å få en best mulig opplevelse som publikummer er å bli litt kjent med musikken før konserten.

− Selvsagt er det helt greit av og til å få en ny lytteropplevelse, men selv setter jeg større pris på konserten hvis jeg allerede kjenner litt til verket på forhånd. Da kan jeg gå dypere inn i musikken, lete og få mer ut av den levende framføringen, ikke bare høre stykket for første gang.

Når hun ikke spiller liker Helen å danse tango, lage mat, svømme og springe i skogen.