Bjørn Solum

Bjørn Solum vokste opp i Namdalen i Nord-Trøndelag, og grunnlaget for hans musikerkarriere ble lagt i amatørmusikklivet der. Far og bestefar var ivrige ivrige amatørfiolinister, mor spilte piano, onkelen Hans Solum landskjent pianist, organist og kordirigent, storebror Arild er fiolinist og Bjørns kollega i Oslo-Filharmonien.

− Det var mye musikk hjemme i min barndom, forteller han.

− Etter hvert fikk musikken større og større plass i livet mitt, så mye plass at jeg ikke så andre alternativer som aktuelle. Det var ikke noe annet jeg ønsket.

− Han åpnet min musikalske bevissthet

En av hans cellolærere var av spesielt stor betydning, nemlig William Pleeth i London:

− Han åpnet på mange vis min musikalske bevissthet. En svært inspirerende lærer som ga meg mye innsyn i en stor og variert musikalsk verden.

Bjørn debuterte som solist allerede i 1980 og har siden flere ganger vært solist med Oslo-Filharmonien ­– sist i Arne Nordheims Wirklicher Wald høsten 2015. Han ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 1989.

− Min største glede som orkestermusiker er å få spille den fantastisk flotte musikken med kollegaer som er flinke, dedikerte og profesjonelle og som sammen stadig søker å utvikle seg videre. Det er svært givende og inspirerende.

Han har hatt mange store opplevelser med orkesteret, men synes det er vanskelig å plukke ut én:

− Opplevelsene er så forskjellige. Det kan være en konsert med Jansons i Leeds, en med Previn i München, en med Berglund i Oslo, en med Petrenko i Oslo, en med Jansons i Salzburg eller en med Blomstedt i Oslo.

− Ingen annen komponist som har slik virkning

Bjørn er en stor fan av Ludwig van Beethoven, og har blant annet gjort to CD-innspillinger av alle hans fem sonater for cello og hammerklaver på platemerket 2L sammen med kona Kristin Fossheim.

− Beethoven har alltid vært spesiell for meg, både hans symfonier og kammermusikk synes jeg uten unntak er stor musikk. Det er nok ingen annen komponist som har slik virkning på meg, jeg blir liksom «satt ut».

Han tror det er lurt å komme til en konsert med et åpent sinn om en vil ha en god opplevelse.

− Dersom man ønsker seg en tolkning som for eksempel ligner på favorittplaten så kan man ofte bli skuffet. Det er fint å bare ta imot det som kommer, for så å la musikken gjøre det med deg som bare musikk kan.

Når cellisten ikke spiller, er fjell og familie viktige stikkord:

− Jeg setter veldig pris på å være ute i naturen, kanskje spesielt på fjellet. Det er bare det at man har for lite tid til det. Ellers så betyr familien veldig mye for meg.