Povilas Syrrist-Gelgota

Bratsj

− Det er som et språk av følelser. Man kan si så mye mer ved å spille musikk, enn med ord.

Povilas Syrrist-Gelgota
  • Ansatt: 2002
  • Født: 1976 i Litauen
  • Utdannelse: Studerte ved Det statlige musikkakademi i Vilnius, Conservatoîre National Supérieur de musique et danse i Paris, Guildhall School of Music and Drama i London, Norges musikkhøgskole
  • Solistvirksomhet: Solist med Kaunas City Symphony og Fjord Cadenza festivalorkester, og spilte flere ganger i Norge og Litauen. Han spilte Pasodoble av Faustas Latenas, Max Bruchs dobbelkonsert (sammen med Anders Kjellberg Nilsson) og W.A. Mozarts Sinfonia Concertante med Stig Nilsson. I 2015 var han solist på Kjell Marcussena dobbelkonsert for bratsj, cello og kammer orkester (sammen med cellist Toril Syrrist-Gelgota og Minsk kammerorkester).
  • Innspillinger: Sammen med cellisten Toril Syrrist-Gelgota spilte Povilas inn CD-en Pilgrimage med duetter for bratsj og cello i 2007. I 2011 var han med på CD-innspilling av kammermusikk av Johan Halvorsen (sammen med Birgitte Stærnes). Povilas har også spilt inn REFA for bratsj og klaver av litauisk komponist Algimantas Kubiliunas og duo av «Vasaros psalme» komponert av Ramunas Motiekaitis. I 2016 presenterer Povilas sammen med cellist Toril Syrrist-Gelgota og gitarist Anders Clemens Øien en ny CD med kammer- og solomusikk av Kjell Marcussen.
  • Priser: Vinner av B. Dvarionas-konkurransen i Vilnius 1988, og Den baltiske stipendiekonkurransen i 1999. Fikk i 2011 medalje fra Den Litauiske ambassade i Norge for bidrag i promotering og spilling av litauisk musikk i Norge. Mottok i 2012 Mariss Jansons-stipendet.

Bratsjist Povilas Syrrist-Gelgota kommer fra Litauen og vokste opp i en musikalsk familie.

− Begge mine foreldre var musikere og musikk var alltid viktig i vårt hjem, forteller han.

− Jeg begynte å spille selv da jeg var fem år gammel. Som barn spilte jeg ofte i gamlehjem, kirker og barnehager. Jeg følte at musikken jeg spilte var viktig for dem som hørte på, og det inspirerte meg å velge musikeryrket.

− Det er som et språk av følelser

I tillegg til å spille bratsj, opptrer han iblant som sanger – noen ganger gjør han begge deler samtidig. Han finner stor glede i å kunne uttrykke seg gjennom musikk:

− Det er som et språk av følelser. Man kan si så mye mer ved å spille musikk, enn med ord.

Han ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 2002, og opplever stadig nye høydepunkter med orkestret; han er spesielt glad i å reise på turneer. Én periode i musikkhistorien står hjertet hans ekstra nær:

− Jeg er romantisk type, og er veldig glad i romantisk musikk.

− Det viktigste er å åpne ørene og hjertet

Ved siden av orkestermusikken spiller Povilas mye kammermusikk, blant annet i Duo Oktava sammen med kona Toril Syrrist-Gelgota, som er cellist og kollega i Oslo-Filharmonien.

− Mitt orkesterideal er at orkesteret skal fungere som et stort kammermusikkensemble, hvor hver eneste musiker tar initiativ og spiller med masse energi.

Han tror ikke mest mulig kunnskap om musikken er nøkkelen til en god konsertopplevelse:

− Det viktigste er å åpne ørene og hjertet; ikke prøve å forstå musikken, bare nyte det, la det skje.

Povilas er en ivrig kulturformidler mellom Norge og Litauen, og har blitt hedret av hjemlandets ambassade for sin innsats. Ni komponister fra Norge, Litauen og Tyrkia har tilegnet verk til Povilas. Povilas' repertoar spenner fra klassisk og samtidsmusikk, til litauisk folkemusikk og tango.

Når han ikke spiller, tilbringer han aller helst tid med familien og sine tre små barn.

Povilas nettside: http://www.povilas.info/