Henninge Landaas

Bratsj Alt. solo

− Det å arbeide så mye som mulig med noe, for så å kunne slippe seg helt fri i møtet med publikum i konsertsituasjonen, det er lykke. Friere enn det går det ikke an å føle seg. Det er en helt fantastisk følelse å kjenne på konsentrasjonen fra et helt orkester på samme tid. Jeg håper publikum kan føle på den samme konsentrasjonen, den samme skjørheten, og det vakre i at dette er øyeblikkskunst. At vi sammen er med på den reisen en konsert er.

Henninge Landaas
  • Ansatt: Var ansatt som solobratsjist i Oslo Filharmonieni årene 1996−2000, og ble ansatt på nytt i 2009 som alt.solobratsjist.
  • Født: 1973 i Trondheim
  • Utdannelse: Studerte med Bjarne Fiskum ved Trøndelag Musikkonservatorium og med Magnus Eriksson ved Norges Musikkhøgskole. Avla i 1996 eksamen med både fiolin og bratsj som hovedinstrument til høyeste utmerkelse.
  • Solistvirksomhet: Var medlem av TrondheimSolistene fra starten i 1987 og virket både som solobratsjist og som solist ved flere anledninger, deriblant på turne til England og Japan. Solistopptredender med Trondheim Symfoniorkester og Oslo Filharmonien med bl.a. Daniel Harding og Manfred Honeck.
  • Innspillinger: Bertil Palmar Johansen: Konsert for to fioliner (Victoria); Kjell Mørk Karlsen: Sonate (Aurora); Paul Hindemith: The Golden Hindemith (Lawo); Brahms: sonater op.120 no 1 og 2 (Lawo); Beethoven: Trio Oslo Ph. Chamber Group (Lawo); Mozart/Brustad/Handel Halv. Duo vln/vla (Lawo); Carl Nielsen: strykekvartetter op.5 og 13 (Simax); Schumann: Strykekvartetter (Simax); Brahms: Strykekvartetter op.51 no1 og 2(Simax); Grieg og Debussy: Strykekvartetter (Simax); Asheim: Strykekvartett og Chase (Aurora); Maja Ratkje: Gagaku (ECM); Beethoven: Strykekvartett op.130 (Simax); Mozart: klarinettkvintett med Martin Frøst (BIS); Les Vendredis (Simax)
  • Instrument: Spiller på en J. B. Guadagnini-fiolin utlånt av Dextra Musica.
  • Annet: Har vært medlem av Det Norske Kammerorkester siden 1994 og vært hyppig brukt som solobratsjist. I 1994 ble hun også medlem av Vertavo strykekvartett, og har med dem turnert verden over og gjort en rekke CD-innspillinger.





Bratsjist Henninge Båtnes Landaas begynte å spille fiolin allerede tre år gammel, ved den Kommunale Musikkskolen i Trondheim. Hun hadde en skjellsettende musikkopplevelse i åtteårsalderen:

− På den tiden fikk jeg lov til å være med på et orkesterprosjekt med både profesjonelle musikere og studenter ved Trøndelag Musikkonservatorium. Vi spilte Brahms’ første symfoni, og jeg fikk mitt livs store opplevelse. Spesielt husker jeg paukene i første sats. Det var en overveldende opplevelse av lange linjer og mektig musikk. Det var nok dette første møtet med symfonisk musikk som fanget interessen.

− Friere går det ikke an å føle seg

Hun vokste opp i et usedvanlig musikkinteressert hjem:

− Familien gikk på absolutt alle konsertene til Trondheim Symfoniorkester, og når vi ikke var der, spilte vi LP med Sibelius’ fiolinkonsert med David Ojstrakh så det ljomet i stua. Oppveksten bar preg av samspill og glede, og særlig kammermusikk. Hver eneste sommer i ti år dro jeg på kammermusikkurs på Sund Folkehøgskole, først med Den Danske Kvartett, så med Chillingirian-kvartetten.

Det var på disse kursene Henninge traff Vertavo strykekvartett, som hun senere skulle bli en del av i 17 år. Hun har også vært medlem av TrondheimSolistene fra starten i 1987, av Det Norske Kammerorkester siden 1994 og har vært ansatt i Oslo-Filharmonien fra 1996−2000 og fra 2009. Det Henninge liker best i arbeidet som musiker, er følelsen av at musikken blir skapt på nytt i øyeblikket:

− Det å arbeide så mye som mulig med noe, for så å kunne slippe seg helt fri i møtet med publikum i konsertsituasjonen, det er lykke. Friere enn det går det ikke an å føle seg. Det er en helt fantastisk følelse å kjenne på konsentrasjonen fra et helt orkester på samme tid. Jeg håper publikum kan føle på den samme konsentrasjonen, den samme skjørheten, og det vakre i at dette er øyeblikkskunst. At vi sammen er med på den reisen en konsert er.

− Det dukker opp små og store høydepunkt

Johannes Brahms er komponisten som ligger Henninges hjerte nærmest. Av høydepunkter med Oslo-Filharmonien trekker hun fram det å spille Rakhmaninovs andre symfoni og Stravinskijs Vårofferet med Mariss Jansons i 1992 − da hun var helt fersk vikar i andrefiolingruppen.

– Men så dukker det opp små og store høydepunkt i hverdagen, når jeg som minst venter det, kanskje i en håpløs tørr akustikk, eller en dag jeg er sliten og lei. Det er derfor dette er et helt fantastisk yrke.

Hjemme hos Henninge er det sjelden pause fra musikken:

− Det er musikk døgnet rundt, alle spiller og øver. Når vi skal slappe av, ser vi på film.