Eirik Sørensen

Bratsj

− Oslo-Filharmonien har et usedvanlig godt arbeidsmiljø med dedikerte, hardtarbeidende kolleger. Min gruppe, bratsjgruppa, har høy arbeidsmoral og en fantastisk klang, og det er et privilegium å få være en del av den. Jeg går på jobb med glede!

Eirik Sørensen
  • Ansatt: 1988
  • Født: 1957
  • Utdannelse: Studerte ved Norges musikkhøgskole og Den statlige musikkhøyskolen i Karlsruhe.
  • Annet: Tidligere ansatt i Den Norske Operas Orkester.

Eirik Sørensen ble født på Husøy på Senja og tilbrakte sine barneår på Hamarøy og i Løten. I den første delen av barndommen hans var det lite musikk i hjemmet.

− Vi bodde ikke slik til at det fantes konserter å gå på, men far min hadde hørt Filharmonien fra ståplass i Aulaen i studiedagene tidlig på 1950-tallet. Da han fylte 40 og skulle få en skikkelig presang, hadde vi avstemning om han skulle få elektrisk drill eller grammofon. Vi hadde bare penger til en av delene, og grammofon vant med fem mot én stemme.

Dermed kjøpte de inn en grå Philips platespiller med høyttaler i lokket.

− På anbefaling av en musikkinteressert ekspeditør kjøpte vi med plater også; Haydn-symfonier med Willem van Otterloo, Tibor Vargas innspilling av Tsjaikovskijs fiolinkonsert, Dvořàks Fra den nye verden og Fritz Reiners innspilling av høydepunkt fra Rosenkavaleren. Og de ble spilt nærmest kontinuerlig. Slik kom den klassiske musikken inn i vår familie, og den fantastiske klangen av orkester inn i mitt hode. Siden har den ikke vært til å få ut igjen.

− Bratsjgruppa har høy arbeidsmoral og en fantastisk klang

Eiriks viktigste lærere på veien til å bli musiker var Otto Berg i Oslo og Jørg-Wolfgang Jahn i Karlsruhe i Tyskland. Etter et år i Den Norske Operas Orkester begynte han i Oslo-Filharmonien i 1988.

− Oslo-Filharmonien har et usedvanlig godt arbeidsmiljø med dedikerte, hardtarbeidende kolleger. Min gruppe, bratsjgruppa, har høy arbeidsmoral og en fantastisk klang, og det er et privilegium å få være en del av den. Jeg går på jobb med glede!

Eirik er glad i Beethovens symfonier, men selve yndlingssymfonien er Bruckners syvende symfoni. Hans erfaring er at musikk ofte blir lettere å ta inn dersom man hører den flere ganger:

− Uttrykket i nyere musikk er for eksempel ikke alltid så lett å forholde seg til, men det blir lettere når man gir seg tid til å bli vant til tonespråket. Å utvide sitt musikalske lytterepertoar er en god taktikk for å få flere fine opplevelser som publikummer.