Berit Sem

2. Fiolin (permisjon)

− Det som gir meg størst glede i arbeidet som musiker, er selve musikkformidlingen, opplevelsen av jeg-et som opphører, musikken som kjennes i hver nerve i kroppen, den totale blottstillelsen av følelsene som den aktuelle musikken krever. Det er ikke noe som kommer uten videre; for meg er den mentale forberedelsen i form av meditasjon rundt konsertsituasjonen viktig for å opparbeide spirit og ønsket om å gi det som må til for en total videreformidling av musikken.

Berit Sem
  • Ansatt: 1979
  • Født: 1955 i Sandefjord
  • Utdannelse: Hadde som lærere Sverre Grønsleth i Sandefjord, Ørnulf Boye Hansen, Ernst Glaser og Camilla Wicks ved Norges musikkhøgskole, videre studier hos C. Wicks i San Francisco, mesterklasser hos Alerto Lysy og Sandor Vegh.
  • Solistvirksomhet: Solistoppgaver med De Unges Kammerorkester, Canticum Novum Kammerorkester, Vestfold Symfoniorkester, Høgskoleorkesteret (også på turné). Solokonserter på Promenaden i Sandefjord Solistkonserter med Oslo-Filharmonien: Valens fiolinkonsert
  • Annet: Fast engasjement i Oslo-Filharmonien fra 1976, 3. konsertmester i Trondheim Symfoniorkester 1982−83. Har mottatt Trygve Tellefsens legat, Johan Backer Lundes legat, Rotary og Sandefjord kommunes kulturstipend og Statens kunstnerstipend.

Berit Sem vokste opp i Sandefjord og gir moren mye av æren for at hun i dag jobber som fiolinist:

− Hadde det ikke vært for min mors fasthet og urokkelige tro på mine musikalske evner, hadde jeg mest sannsynlig ikke vært musiker i dag, sier hun.

− Da min far døde, etterlot han seg en gammel fiolin, og den begynte jeg å spille på. Da mine to venninner ville slutte på «spellinga» og jeg ville gjøre det samme, var det ikke tale om at jeg fikk lov. Mor kunne ingen ting om musikk og instrumenter selv, og det var heller ingen musikere i min familie, men hun stolte på sin intuisjon.

Berits første lærer var Sverre Grønsleth, en pensjonert trompeter fra marinemusikken i Horten som spilte fiolin og bratsj i Vestfold symfoniorkester.

− Han inspirerte meg mye gjennom sitt finslige spill og var samtidig en koselig farsfigur, noe som resulterte i store framskritt på kort tid. At jeg så fikk muligheten til å spille i Vestfold symfoniorkester og Sandefjord kirkes kammerorkester, ledet av organist Georg Notøy, gjorde at jeg kom meg gjennom de «kritiske» tenårene.

− Hun har satt spor etter seg i en hel generasjon

På Musikkhøgskolen ble Ørnulf Boye Hansen, Ernst Glaser og Camilla Wicks viktige lærere. Wicks fikk en helt spesiell betydning gjennom to år i Oslo og ett år i USA:

− Hun var en stor inspirator for meg og mange andre. Ved sin glitrende virtuositet og varme personlighet, som også kom til uttrykk i spillet hennes, har hun satt spor etter seg i en hel generasjon musikere her i Norge og USA. I studietiden hadde vi mulighet til å høre henne som solist en rekke ganger mens hun var professor på Musikkhøgskolen, og det ansporet oss enormt mye.

Berit begynte i fast engasjement i Oslo-Filharmonien i 1976, ble fast ansatt i 1979 og har hatt mange store opplevelser med orkesteret, særlig med Mariss Jansons, Herbert Blomstedt, Heinz Wallberg eller Paavo Berglund på dirigentplass.

− Det som gir meg størst glede i arbeidet som musiker, er selve musikkformidlingen, opplevelsen av jeg-et som opphører, musikken som kjennes i hver nerve i kroppen, den totale blottstillelsen av følelsene som den aktuelle musikken krever. Det er ikke noe som kommer uten videre; for meg er den mentale forberedelsen i form av meditasjon rundt konsertsituasjonen viktig for å opparbeide spirit og ønsket om å gi det som må til for en total videreformidling av musikken.

Wolfgang Amadeus Mozart har en spesiell plass i Berits hjerte.

− Det er hva jeg vil kalle en sfærisk musikk; av en annen verden. Men mest av alt elsker jeg Beethovens musikk. Han beskriver det jeg vil kalle dilemmaet mennesket. Den menneskelige kampen mellom det jordiske og det himmelske. Det er absolutt musikk, som taler til oss som åndsmennesker.

Hennes beste tips til publikum er å møte forberedt, ved å lytte til musikkstykkene på forhånd.

− Lyttetrening gir et slags referansegrunnlag. Musikken blir gjenkjennelig, en vil kunne få med seg flere detaljer og gjøre konsertopplevelsen større. Å lese programmet før konserten gir alltid et interessant perspektiv på det hele. Å få med seg innføringen «Bak notene» kan også være en fin oppvarming til konserten.

Når hun ikke spiller, setter Berit stor pris på hagearbeid.

− Jeg er spesielt glad i å beskjære frukttrær og frisere busker. Men også det å arbeide med jorda, helst uten hansker på, gir en helt spesiell god følelse. Det er tilfredsstillende å se synlige resultater og få avlinger, som har gitt råstoff til en stor hobby: vinlegging!