Baard Winther Andersen

Baard Winther Andersen ble født i Oslo og siden moren hans er sanger og pedagog, vokste han opp med mye klassisk musikk rundt seg.

− Hun sang med oss fra vi var små og hjalp til med øving, tok oss med på konserter og lagde konserter med oss, forteller han.

− Han var en stor inspirator

Et av de mest avgjørende stegene mot å bli musiker var da han som tolvåring fikk Leif Jørgensen som lærer.

− Han var en stor inspirator og skapte flere generasjoner med strykere som brant for orkesterspill og orkesterrepertoaret. Gjennom ham fikk jeg som 15-åring delta på kurs med Ungdomssymfonikerne. Etter tre somre der med stort symfonisk repertoar var jeg solgt. Jeg husker spesielt Brahms’ og Mahlers første symfonier. Jeg ble bare sugd inn i en verden som var helt uimotståelig.

Baard begynte som vikar i de profesjonelle norske orkestrene fra han var 17 år, var solist på «Unge talenter» og studerte siden musikk i Køln og Amsterdam. I 1997 kom han tilbake til Norge og prøvespilte for Filharmonien. Han fikk jobben, og har ført en hektisk musikalsk tilværelse siden den tid:

− Ved siden av jobben i orkesteret har jeg undervist, spilt kammerkonserter, vært medlem av Oslo Sinfonietta, Ensemble Ernst og Det Norske Kammerorkester, hatt min egen konsertserie med Parlanduo og vært instruktør.

− Musikken blir levende og kommuniserer direkte med oss

Fiolinisten understreker hvilken unik kulturopplevelse en konsert med orkesteret kan by på:

− Filharmonien forvalter en europeisk skattkiste med musikk rundt regnet fra 1700-tallet fram til i dag. På sitt beste blir musikken levende og kommuniserer direkte med oss uavhengig av om den ble skrevet i går eller for tre hundre år siden. Når man har opplevd dette, ønsker man bare å oppleve det igjen og igjen. Og det er fullt mulig!

Baard har mange favorittkomponister og nevner i fleng Beethoven, Brahms, Mahler, Debussy, Ravel, Sibelius, Grieg, Mozart, Stravinskij, Prokofjev, Berlioz, Bartók, Sjostakovitsj og Messiaen.

− I tillegg har vi med oss store solister som presterer det umulige, det fantastiske og det usannsynlige … det må bare deles med flest mulig! Det er bare å lukke øynene og la det stå til. For publikum altså. Jeg må stort sett holde øynene åpne og ørene stive.

− Musikken tar mye plass i Baards liv, men noe annet er det plass til:

Jeg er en lidenskapelig tennisspiller, har familie, og leser gjerne en bok. Da er det stort sett fullt.