Tora Dugstad

1. Fiolin

− Jeg gleder meg over fellesskapet og kommunikasjonen som oppstår innad i gruppa, hvordan man gir og oppfatter signaler og impulser oss musikerne imellom, og hvordan man innordner seg i forhold til dem. Når det skjer, danner alle individuelle bidrag en helhet, det er stort å være en del av det.

    • Ansatt: Ansatt 1978
    • Født: 1954 i Bergen, oppvokst i Trondheim
    • Utdannelse: Studerte hos lærerne Camilla Wicks og Frantisek Veselka i Oslo og hos Bela Katona i London, og ved Menuhin-akademiet i Gstaad.
    • Solistvirksomhet: Solistoppgaver med Trondheim Symfoniorkester; Solistkonserter med Oslo-Filharmonien: Bloch, Bartók
    • Annet: Tidligere medlem av Camerata Lysy kammerorkester i Gstaad; Medlem av Det Norske Kammerorkester fra starten i 1977 til 1993.

    Tora Dugstad vokste opp i Trondheim, og der fikk hun tidlig nærkontakt med sitt største forbilde:

    ­− Arve Tellefsen var jo den store stjerna, for meg som for alle andre! Når Arve spilte hjemme i Trondheim gikk jeg alltid for å få autografen, og en gang sa han: «Neimen e du her no igjæn!» Det var litt stas å bli kjent igjen, så klart, men veldig flaut å bli tatt på fersken!

    I 12-13-årsalderen deltok hun på et kammermusikkurs med «Den Danske Kvartet» som satte varige spor:

    − Det var som om en ny verden åpnet seg for meg, jeg fikk en opplevelse av alle mulighetene som ligger gjemt bak notene, og det å spille fikk en ny mening.

    Senere høstet Tora rike erfaringer gjennom å bo og studere i flere land og være en del av et internasjonalt miljø.

    − I tillegg var de 14 årene jeg spilte i Det Norske Kammerorkester med Terje Tønnesen og Iona Brown en fantastisk tid hvor jeg lærte utrolig mye. Og i jobben min i orkesteret kan jeg jo hele tiden motta impulser fra musikere på utrolig høyt nivå, både dirigenter, solister og medmusikere.

    − Å spille konsert er som regel det morsomste

    Fiolinisten ha vært ansatt i Oslo-Filharmonien siden 1978 og trekker frem kommunikasjonen mellom musikerne som noe av det som gir henne mest glede i arbeidet:

    − Å spille konsert er som regel det morsomste, selv om forberedelsene ofte er både gøy spennende i seg selv! Og jeg gleder meg over fellesskapet og kommunikasjonen som oppstår innad i gruppa, hvordan man gir og oppfatter signaler og impulser oss musikerne imellom, og hvordan man innordner seg i forhold til dem. Når det skjer, danner alle individuelle bidrag en helhet, det er stort å være en del av det. For meg er dette nesten vel så viktig som programmet, men selvfølgelig er gleden ekstra stor når man spiller musikk som man setter spesielt høyt!

    Brahms, Beethoven og Mozart er komponistene Tora setter aller høyest, etterfulgt av Bruckner, Mahler og mange andre. Én opplevelse med Oslo-Filharmonien står over alle andre:

    − Vi spilte Sibelius symfoni nr. 7 med Paavo Berglund som dirigent. Det var første gang jeg spilte den, og jeg opplevde det litt som et sjokk. Det er en veldig spesiell symfoni, og måten han gjorde den på var som den eneste riktige, jeg glemmer det aldri. Men jeg glemmer heller aldri da vi spilte Mahlers niende symfoni med Herbert Blomstedt.

    Når Tora ikke spiller fiolin, liker hun å grave i hagen, fotografere, reise, studere språk, lese, lage og spise mat.