Edvard Munchs malerier i Universitetets Aula stod ferdige sommeren 1916. I mars 1917 kom komponisten Richard Strauss til Kristiania for å holde to konserter i Aulaen – han skulle akkompagnere en tenor på piano i sine egne sanger. Været var kaldt og utrivelig, og Strauss var i dårlig humør da han kom til konsertlokalet. Men han ble over seg av begeistring da han så Munchs malerier. Etter konserten ba han om å få slått på alt lyset i salen så han kunne studere dem nøye. Neste dag fikk Strauss møte Munch, og de var sammen under resten av oppholdet.

Richard Strauss (1864–1949) skrev sine Metamorfoser for 23 solostrykere mot slutten av andre verdenskrig. Komponisten uttalte seg aldri direkte om hva som inspirerte musikken, men verket blir gjerne oppfattet som et slags minnesmerke over en tysk kultur som var i ferd med å kollapse. Sitatet fra sørgemarsjen i Beethovens tredje symfoni er den tydeligste av en rekke referanser til tysk musikk og litteratur. I 1990 ble noen tidlige skisser til Metamorfoser funnet, skrevet for strykeseptett. Rudolf Leopold har siden arrangert hele verket for denne besetningen.

Våren 1905 gikk den unge komponisten Anton Webern (1883–1945) en femdagers fottur i hjemlandet Østerrike sammen med kjæresten Wilhelmine. Han skrev i dagboken sin: «Å gå slik for evig blant blomster, med min kjære ved siden av meg, å føle seg så fullstendig i ett med universet … Det var et eventyrland!» I juni samme år skrev han Langsamer Satz for strykekvartett, med den eventyrlige turen friskt i minne. Webern er i dag mest kjent for sin tolvtonemusikk , men denne miniatyrkvartetten er skrevet i en senromantisk tonespråk.