Mahler og Mendelssohn

  1. Fiolinkonsert
  2. Symfoni nr. 5
  1. Manfred Honeck dirigent
  2. Maria Dueñas fiolin

Manfred Honeck dirigerer Mahlers femte symfoni og Mendelssohns fiolinkonsert − med Maria Dueñas som solist.

Manfred Honeck dirigerer Mahlers mørke, mektige og majestetiske Symfoni nr. 5. Symfonien er en egen verden i seg selv med et kolossalt spenn i stil og uttrykk og med den himmelske Adagietto-satsen som et uforglemmelig høydepunkt. Honeck har med seg en av fremtidens fiolinstjerner, 16 år gamle Maria Duenas, for å fremføre Mendelssohns berømte Fiolinkonsert.

Ta-ta-ta-taaa. Ta-ta-ta-taaa. Ta-ta-ta-taaa. Det er liten tvil om at Beethovens spøkelse svever over den grandiose og overveldende sørgemarsjen som innleder Gustav Mahlers (1860-1911) Symfoni nr. 5. Det rytmiske bankemotivet blir også hos Mahler en viktig brikke i den musikalske utviklingen. Andresatsen tar opp tråden fra førstesatsens smerte, men bytter alvorstung sorg med stormfullt og intenst sjeledrama. De to første satsene utgjør én av tre enhetlige deler i symfonien. Den andre delen består bare av én sats. Den er til gjengjeld både den lengste og mest eiendommelige i symfonien og et av Mahlers mest merkverdige mesterverk. Med kontrapunktisk mesterskap og en usedvanlig oppfinnsom orkestrering setter komponisten den folkelige ländler-dansen opp mot den urbane valsen, og det hele går opp i en høyere symfonisk enhet.

Som en sterk kontrast til den kaotiske, fargesprakende og spektakulære tredjesatsen, følger den uimotståelig sentimentale Adagietto-satsen – en av Mahlers mest berømte symfonisatser. Instrumentariet er strippet ned til strykere og harper, og karakteren er totalforvandlet. Dirigenten Willem Mengelberg mente at den gripende satsen uttrykte Mahlers kjærlighet til sin kone, Alma, som han møtte like før han begynte å komponere symfonien. I finalen vender kontrapunktikken og klangkaleidoskopet fra tredje sats tilbake, nå i livsbejaende energiutladninger.

Mahler komponerte Symfoni nr. 5 for det meste i 1901 og 1902. Ikke bare hadde han akkurat møtt, og forlovet seg med, sin Alma. Han hadde dessuten overvunnet en alvorlig sykdom, og karrieren så ut til å skyte fart. Det er ikke vanskelig å tenke seg at symfonien, konstruert fra mørke til lys, reflekterte den positive utviklingen i komponistens personlige liv da den ble urfremført i Köln i 1904. I dag er den en absolutt publikumsfavoritt blant Mahlers symfonier.

En annen definitiv publikumsfavoritt er Felix Mendelssohns (1809-1847) Fiolinkonsert. Den regnes av mange blant 1800-tallets aller mest vellykkede solokonserter, takket være sin melodiske oppfinnsomhet, virtuose lekenhet og eleganse i orkestreringen. Dessuten er det akkurat passe mye bravur til at solisten blir ordentlig svett, men uten at solostemmen er uoverkommelig. Den dag i dag er dette konserten alle fiolinister spille, enten de er studenter eller verdensberømte solister.

Uten nøling eller utsettelser kaster solisten seg ut i en lidenskapelig, insisterende og deilig sangbar melodi over orkesterets urolige akkompagnement. Etter noen kadensaktige kaskader i solostemmen, repeteres melodien i orkesteret og så er det musikalske spillet og dramaet i gang. Den direkte og tiltalende, men også dramatiske førstesatsen bindes direkte over til den lyriske andresatsen med en ensom fagott-tone. Her får fiolinsolisten skinne enda mer alene i sentrum enn i førstesatsen. Også tredjesatsen åpner forsiktig og føler seg fram før tempoet settes opp og Mendelssohn viser sine mest lystige, livlige og humoristiske sider i den forrykende finalen – en virvlende og energisk lek mellom solist og orkester.

I komposisjonsprosessen hadde Mendelssohn jevnlig kontakt med sin venn, den berømte fiolinisten Ferdinand David, og allerede i 1838 skrev han til David at han gikk og tenkte på en fiolinkonsert i e-moll og at åpningen ’bare ikke ville la ham være i fred’. David kom med forslag underveis og Fiolinkonserten ble til slutt urfremført i Leipzig i 1845 med ham som solist og danske Niels Gade som dirigent. Siden har konserten vist seg å være udødelig og publikums sult etter å høre den umettelig.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Manfred Honeck; Foto: Felix Broede)

Les mer

Billetter

  • Voksen: 120 - 490 kr
  • Honnør: 120 - 395 kr
  • Student: 120 - 245 kr
  • Barn: 120 kr
Kjøp billett

Konserten inngår i flg. abonnement: