Påskekonsert.

Liv, død og sjelevandring

  1. ΩN: "Det værende"
  2. Requiem
  1. Peter Szilvay dirigent
  2. Ann Helen Moen sopran
  3. Ingeborg Gillebo mezzosopran
  4. Magnus Staveland tenor
  5. tba bass
  6. Det norske solistkor

Påskekonsert med Mozarts Requiem og Lasse Thoresens nye verk for kor og orkester.

Mozart selv døde midt i skaperprosessen av sitt Requiem, men rakk å overlevere et udødelig mesterverk som rører og berører oss den dag i dag. Eksistensiell tematikk blir det også når Lasse Thoresen presenterer sitt nye, store verk for kor og orkester, en meditativ korsymfoni med tittelen ΩN: Det værende.

Det er en stor begivenhet når Lasse Thoresen (f. 1949) – en nestor og en ledende figur blant norske samtidskomponister i en årrekke – presenterer et nytt verk. Thoresen har en rekke solo-, kammer- og orkesterverk på verklisten og har gjennom årene latt seg inspirere av norsk folkemusikk, fransk spektralmusikk og ulike asiatiske musikk- og kulturuttrykk, for å nevne noe. Resultatet er en produksjon med usedvanlig stilistisk og uttrykksmessig rikdom, og verk som på samme tid både er dagsaktuelle og evig fascinerende. Mange av Thoresens komposisjoner har en sterk åndelig eller sjelelig dimensjon, og den nye korsymfonien er intet unntak.

«Når de fordømte er tatt og overgitt til de rasende flammer…», tordner tenorer og basser i åpningen av «Confutatis» fra Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-1791) ikoniske Requiem. De store sprangene og den jagende imitasjonen akkompagneres av voldsomme paukeslag, blåserstøt og de dype strykernes illevarslende motiver. Da kunne kontrasten knapt vært større når sopraner og alter plutselig strekker seg med utholdt legato og i høyt leie mot himmelen: «… kall meg med de velsignede!». Enda en gang kjemper frykten for fordømmelse mot bønnen om velsignelse før satsen dør ut: «… Ydmyk ber jeg og bøyer meg med hjertet matt som aske: Ha omsorg for meg til slutten!». Koret har samlet seg i bønn, selv om bassenes tritonussprang og strykernes urolige figurer vitner om utrygghet i møtet med døden. Og samtidig med at hodet bøyes i teksten, synker sopranene en halv tone for hver frase, før hvilen endelig nås i forsonende dur. Den påfølgende overgangsakkorden leder inn i de sorgtunge sukkemotivene, den klagende sangen og tårene i «Lacrimosa».

Satsparet ConfutatisLacrimosa er illustrerende for Mozarts Requiem, og viser spennet i uttrykket, den velbygde dramaturgien og musikkens presisjon, subtilitet og sensibilitet. De 14 satsene er et mangfold av ideer, tanker og følelser rundt døden, fra det inderlige (Recordare) til det voldsomme (Confutatis), fra det storslåtte (Rex tremendae) til det skjøre (Hostias), og fra roen (Introitus) til vreden (Dies irae), alt utkomponert med umiskjennelige musikalske virkemidler. På riktig 1700-tallsmanér er figurene direkte og utilslørte, men samtidig er hver gest og hvert musikkretoriske utsagn ladet med symbolikk, fra høyeste himmel til dypeste helvete.

Selv om Requiem har vært omsvermet av myter helt siden 1791, er mye også avklart. Greve Franz von Walsegg bestilte verket gjennom et sendebud og ville selv utgi seg for å være komponisten. Etter Mozarts død tok hans kone, Constanze, hånd om greven, og hans elev, Franz Xaver Süssmayr, hånd om verket. Süssmayrs bidrag til Requiem er elsket og hatet, men uten ham ville det kanskje aldri funnet veien til konsertsalen. Likevel bør de fleste musikalske ideene tilskrives mesteren selv. Skissestubben til Lacrimosa har skapt myten om at Mozart døde da han noterte sin mest tårefulle sats. De åtte små taktene inneholder imidlertid både stemningen og det konkrete musikalske materialet til satsen som helhet, og det er nå liten tvil om at Mozarts Requiem faktisk er Mozarts Requiem. Geniet selv ble kastet i en massegrav, men verden ble etterlatt enda et musikalsk mesterverk.

(Tekst: Thomas Erma Møller)

Billetter

  • Voksen: 190 - 490 kr
  • Honnør: 160 - 395 kr
  • Student: 120 - 245 kr
  • Barn: 120 kr
Kjøp billett

Konserten inngår i flg. abonnement:

Denne konserten spilles også: