Bilde av solist Vilde Frang.

Blomstedt og Frang

  1. Fiolinkonsert
  2. Symfoni nr. 5
  1. Herbert Blomstedt dirigent
  2. Vilde Frang fiolin

Beethovens Fiolinkonsert med fiolinsolist Vilde Frang og dirigent Herbert Blomstedt.

Herbert Blomstedt, Oslo Filharmoniens sjefdirigent fra 1962 til 1968, har for lengst blitt en levende legende. Nå er han tilbake i Oslo med en av våre største stjerner, Vilde Frang, som fremfører Beethovens Fiolinkonsert. Dessuten feirer vi våren, lyset og naturens kraft med Sibelius’ Symfoni nr. 5 – ett av de største mesterverkene på det nordiske symfonirepertoaret, inspirert av svanene som kretset over komponisten i de dype finske skoger.

Fire musestille paukeslag innleder den dramatiske førstesatsen i Ludwig van Beethovens (1770-1827) Fiolinkonsert. Denne satsen alene er lengre og mer innholdsrik og variert enn de fleste fiolinkonserter som var skrevet før 1806. Musikken preges av komponistens karakteristiske og dramatiske tonespråk, men har samtidig også en lyrisk og langstrakt melodiflyt knapt noe annet verk av Beethoven kan vise til. Samme sensitivitet for fiolinens unike evne til å synge legato melodier i skyhøyt register og med en vidunderlig varme i klangen preger også den langsomme andresatsen. Her er all viraken fra førstesatsen lagt til side og musikken har inntatt en karakter av fullstendig ro. Men så skal det danses! Den lekne og vitale tredjesatsen er preget av folkelige danserytmer og mange virtuose krumspring for solisten.

Det var på ingen måte noen selvfølge at Beethovens Fiolinkonsert skulle få en sentral plass på det klassiske standardrepertoaret, verken i Oslo eller andre steder. Anekdoten forteller at Beethoven var så sen med å levere notematerialet til urfremføringen i Wien i 1806, at solisten, Franz Clement, fikk de siste notarkene på vei inn på scenen. Clement viste sin irritasjon med å spille et eget stykke på én streng og med fiolinen opp ned midt i konserten. Fremføringen var mislykket og verket ble glemt helt til den 12 år gamle fiolinsensasjonen Joseph Joachim spilte det i London i 1844. Dette satte fart på Joachims karriere – han skulle etter hvert bli en av musikkhistoriens mest legendariske utøvere – og gjorde samtidig Beethovens Fiolinkonsert udødelig. Når Beethoven feirer 250-årsjubileum i 2020, er verket mer populært enn noen gang.

Da Jean Sibelius (1865-1957) fullførte den endelige versjonen av Symfoni nr. 5 i 1919, hadde både han selv og publikum rundt om i verden innsett at han var en av få komponister i Norden som for alvor hadde lansert seg selv som arvtaker til symfonitradisjonen etter Beethoven. Akkurat som Beethoven, strebet Sibelius etter størst mulig symfonisk enhet og logikk i sine sykliske komposisjoner. Symfoni nr. 5 er i så måte ett av hans mest vellykkede verk der de melodiske ideene, den harmonisk utviklingen og klangen peker frem mot det storslåtte horntemaet i siste sats – selve målet for den symfoniske utviklingen. Sibelius innså trolig at han var i ferd med å komponere noe stort da han allerede i 1914 skrev i dagboken sin at ‘Gud åpner sin dør for et øyeblikk og hans orkester spiller min femte symfoni’. I møte med denne mektige symfonien er det lett å få assosiasjoner til religiøse eller metafysiske størrelser, og ved et annet øyeblikk i komposisjonsprosessen skrev Sibelius billedlig at ‘det er som om Gud, vår Far, har kastet biter av mosaikk ned fra himmelen og bedt meg finne ut mønsteret.’

Likevel var det ikke bare det religiøse og metafysiske, ‘brytekampen med Gud’, som inspirerte Sibelius i arbeidet med Symfoni nr. 5. Gjennom hele karrieren hadde naturen en avgjørende rolle som inspirasjonskilde for Sibelius og sjelden er dette tydeligere enn i prosessen som ledet frem til Symfoni nr. 5. I et dagboknotat fra 21. april 1915 noterte han for første gang det berømte finaletemaet fra symfonien sammen med en beskrivelse av å ha sett 16 svaner kretse over huset hans i Järvenpää – en naturopplevelse som åpenbart gjorde kolossalt inntrykk på den finske komponisten: ‘En av mine livs største opplevelser! Herregud, denne skjønnhet!’, skrev han entusiastisk. ‘Svanehymnen’, som den kalles i Sibelius-litteraturen, er det store øyeblikket i Symfoni nr. 5. Dette er målet for den musikalske utviklingen som starter når de samme hornene bretter ut et pastoralt musikalsk landskap helt i begynnelsen av første sats og treblåserne kvitrer sine vårlige melodier. Og enda er det mer! ‘Svanehymnen’ løfter seg til stadig nye høyder i løpet av finalesatsen og bryter til slutt ut av alle tonerammer før symfonien spinner inn i evigheten med de syv karakteristiske smellene som avslutter verket på spektakulært vis.

Den endelige versjonen av Symfoni nr. 5 ble urfremført i Helsinki i 1919 med Sibelius selv som dirigent. Den har siden vært blant hans aller mest populære og berømte komposisjoner.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Vilde Frang; Foto: Marco Borggreve)

Les mer

Billetter

  • Voksen: 120 - 490 kr
  • Honnør: 120 - 395 kr
  • Student: 120 - 245 kr
  • Barn: 120 kr
Kjøp billett

Konserten inngår i flg. abonnement:

Bak notene

kl. 18.30 i Glasshuset v/Åshild Breie Nyhus

Denne konserten spilles også: