Wagner og Stravinskij

  1. Preludium og Liebestod fra Tristan og Isolde
  2. Vårofferet
  1. Vasily Petrenko dirigent

Vi går våren i møte med noe av den mest lidenskapelige musikken som er skrevet.

Billettsalget til denne konserten begynner 27. mai.

Kan man dø av kjærlighet? I praksis er det nettopp det Isolde gjør i slutten av Wagners opera Tristan und Isolde. Vi går våren i møte med noe av den mest lidenskapelige musikken som noen gang er skrevet, også når råskapens krefter slippes løs i Stravinskijs brutale mesterverk Vårofferet.

Med sin ekstreme kromatikk, uendelige melodilinjer, rike harmonikk og fargerike orkesterbehandling, utfordret Richard Wagner (1813-1883) mange av normene for hvordan musikken kunne og skulle klinge. Aller mest kritisk var Wagners test av tonalitetens grenser. Wagner strakk strikken akkurat så langt det var mulig å strekke den uten at 1800-tallsmusikkens viktigste fundament – tonaliteten – bukket helt under.

Ingen operautdrag viser Wagners moderne tonespråk bedre enn forspillet til Tristan und Isolde. Hovedideen er å forlenge spenningen og øke uttrykksfullheten ved å utsette oppløsningen av dissonansene og spenningen i akkordene. Tristan und Isolde handler tross alt om den uforløste kjærligheten, og Wagner forsterker handlingen ved at også harmonikken forblir uforløst gjennom hele den lange operaen – helt til Isolde oppdager at Tristan er død og selv dør av kjærlighet idet den siste spenningsakkorden i operaen, endelig oppløses til en strålende H-durakkord. Først i døden får hun fullbyrdet sin endeløse kjærlighet til Tristan.

Modernismen Wagner banet vei for hadde akkurat begynt å feste grepet i europeisk musikkliv da Igor Stravinskij (1882-1971) entret den internasjonale musikkscenen med et brak på begynnelsen av 1900-tallet, særlig med den skandaleomsuste balletten Vårofferet. Det brøt nærmest ut opptøyer under urfremføringen i Paris i 1913. Et hedensk plott, halvnakne dansere og sensasjonelt moderne musikk var nok til å få pripne parisere til å tenne på alle pluggene. Skandalen har imidlertid gradvis blitt snudd til sensasjon – og sensasjon til dyp respekt og anerkjennelse. I dag er de fleste enige om at samarbeidet mellom Stravinskij og Sergej Diaghilevs kompani ‘Ballets Russes’, anført av Vaslav Nijinskij, resulterte i et av 1900-tallets mest spektakulære komposisjoner og største mesterverk.

Vårofferet åpner med en melankolsk melodi i solo fagott, presset så høyt i leie at instrumentet knapt er gjenkjennelig. Motstemmer og nye klanger kommer til og jorden hylles med et så rikt, sammensatt og fargesprakende kor av melodilinjer og klangfarger at det knapt finnes maken i musikkhistorien. Men råskapens krefter venter på å bli sluppet løs. Ungjentenes brutale dans forbereder menneskeofringen med hamring av tette, bitonale akkorder i strykerne og blåserstøt med voldsomme aksenter. Stravinskijs musikk, med mange melodilinjer, rytmiske lag og attpåtil flere tonearter samtidig, representerer på samme tid menneskets kompleksitet og primitive urkraft. Folkloristiske elementer er til stede, men fullstendig forvandlet i det sterke, suggererende og sydende uttrykket. 

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Igor Stravinskij; Foto: Richard Avedon)

Billetter

  • Voksen: 120 - 340 kr
  • Student: 120 - 170 kr
  • Barn: 120 kr

Konserten inngår i flg. abonnement: